69 resultater
Fra vaskekonsentrater samlet inn i 1982, - 83 og -85 er 58 prøver, hovedsakelig fra Høgtuva-vinduet, pluss noen fra Sjona-vinduet og dekkebergartene, XRF-analysert på 22 sporelementer. Bakgrunn for dette kjemiske analyseprogrammet er å undersøke om tungmineralvasking er en metode til å spore den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga, hvilke elementer som er effektive indikatorer og om det finnes tilsvarende mineraliseringer andre steder.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Bekkesedimenter fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.
Etter henvendelse fra entreprenør Otto Moeng utførte NGU høsten 86 en undersøkelse av en peridotitt ved Droåsen for å belyse anvendbarheten som tilslagsmateriale i asfaltslitedekker. Kartlegging og analyser (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) fra 4 lokaliteter påviste et område med klart bedre kvalitet. Men med en slitasjemotstand på 4.88 tilfredstiller ikke materialet en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 2000 kjøretøyer.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
Jord fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km 2. Rapporten inneholder tabeller og resultatskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Etter oppdrag fra Ottar Kristoffersen Eftf. A/S ble det i Velfjord/ Brønnøysund distriktet foretatt undersøkelser mht. etablering av et nytt stasjonært pukkverk. Basert på vurderinger av bergartens antatte mekaniske egenskaper og beliggen- het ble fire lokaliteter (Vandalsviken, Skomoviken, Mjønesodden og Vikran) nærmere undersøkt. Resultatene viser at Vandalsviken er det mest egnete sted for uttak av stein- materiale av de fire som er undersøkt.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
Det er foretatt en geologisk befaring med tanke på utnyttelse av grunnvann i tre lokaliteter i Brønnøy kommune; Tilremskaret, Movatnet og Verdal. Rapporten konkluderer med at alle lokalitetene kan betegnes som mulig utnyttbare grunnvannsressurser. Tilremskaret og Movatnet betegnes som de mest lovende, dog med noen betenkeligheter angående vannkvalitet ved Movatnet. Videre undersøkelser, i hovedsak i form av seismisk profilering anbefales.
Jordprøver fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller ogresultskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Rapporten omhandler XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune er bergartene i et område ved Skutvik undersøkt med tanke på pukkproduksjon. Det ble tatt prøver for å undersøke bergartenes mekaniske egenskaper og mineralske sammensetning. Laboratorieundersøkelsene har bestått i tynnslipanalyse og bestemmelse av bergartenes abrasjons-, sprøhets- og flisighetsverdier. Undersøkelsene viser at gabbroen i den nordlige delen av det undersøkte området har så høyt abrasjonstall at den ikke er egnet til høyverdige vegformål.
Bekkesedimenter fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultatkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
This report gives the results of field work done in the Precambrian Høgtuva window, with minor comments on the other similar windows in Nordland. The aim for this work was to attain a better understanding of the genesis of the rare-element mineralization at Bordvedåga, and thereby provide guidelines for further prospecting for granitophile element deposits.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av løsmassenes finfraksjon.
Med økonomisk støtte fra NGUs USB-prosjekt har en gruppe fra København Universitet under ledelse av lektor Henrik Stendal, utført metallogenetiske undersøkelser av W-mineraliseringer i Salten-regionen. I øyeblikket pågår 3 hovedfagsarbeider (Kbh. Univ.) og et doktorgradsarbeide (NTH).
Rapporten inneholder en kort vurdering av forekomstene etter befaring i felt. Forekomstene er grovt avgrenset på kart i målestokk 1:20 000 på vedlegg. Begge forekomstene er prøvetatt, og det er utført mørtelprøving, bergartsanalyse og mineraltelling.
Denne rapporten er bilagsrapport til en tidligere rapport (Wilberg 1987) og inneholder analyseresultater fra bergartsanalyser av 1) prekambriske granitt- (og granittisk gneis) prøver fra Nordland, som er samlet inn i regi av "Granittprosjektet" ved NGU i 1973 og 2) prøver som er samlet inn av under- tegnede feltsesongene 1985 og 1986. Resultatene fra 1973- og 1985-prøvene er brukt til gjennomsnittsberegninger i foregående rapport (Wilberg 1987).
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger på Mofjellet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne resultatene oppnådd med dette instrumentet med resultatene fra NGUs turanmålinger i feltet. Dernest var det av interesse å studere Sølvbergsonens forløp mot vest. Målingene viser at energiseringsmetoden har avgjørende betydning for resultatet av målingene.
Etter at berylliumforekomsten ved Bordvedåga ble funnet er det påvist flere beryllium-mineraliseringer av forskjellige typer i den østlige delen av Høgtuva-vinduet: - disseminasjon av fenakitt, høgtuvaitt, danalitt og gadolinitt i granittisk gneis - disseminasjon av beryll og fenakitt i aplitt og sidebergart - danalitt, helvin, gadoinitt og høgtuvaitt i flusspatrik skarnmineralisering - beryll og danalitt i pegmatitt. I rapporten omtales det oppfølgingsarbeid som er gjort i 1987, dvs.
Beryllometer er for første gang brukt i prospektering ved NGU. Rapporten beskriver instrumentet, samt resultater etter målinger i felten. Beryllometeret er et meget nyttig instrument ved detaljoppfølgning av kjente Be-anomalier, men p.g.a. tyngden (vel 60 kg) dårlig egnet som mobilt feltinstrument. Videre omhandles ialt 175 m kjerneboring med Packsack, fordelt på 8 borhull. Analyseresultater både fra boring og overflateprøvetaking omtales.
Rapporten omhandler inntrykk frå konferansen og kva følger desse bør få for utviklinga av den regionale geofysikken ved NGU. Kopier av to "posters" om magnetiske eigenskapar til høgmetamorfe bergartar frå Lofoten og Nord-Trøndelag er vedlagt.
Det er som grunnlag for vurdering av mineralske ressurser og Skjerstad sammenstilt berggrunnsgeologisk kart over kommunen i M 1:50 000. På dette er alle registrerte malm- og industrimineralforekomster avmerket. Det er gitt en vurdering av forekomstene og potensiale i kommunen. Det anbefales å gjøre et forprosjekt for å undersøke mulighetene for wolfram, platinagruppens elementer i tilknytning til nikkelmineraliseringer, kvarts, kalkstein/dolomitt og glimmer.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å finne mektigheten av løsmasser og eventuelle forvitringssoner på Staveheia. Det ble målt 4 profiler på tilsammen 850 m. Sannsynligvis fins det her forvitret fjell av opp til ca. 20 m mektighet.

Sider