216 resultater
Etter henvendelse fra Nærøy kommune har NGU foretatt oppfølgende sand og grus- undersøkelser i området ved Storbjørkåsen. En har spesielt vurdert sand- reservene i tilknytning til kommunens masseuttak med tanke på anvendelse til betongformål. Feltundersøkelsene har bestått i boring og orienterende befaring av alternative forekomster. Alle borprøveanalyser og all bear- beiding er utført ved NGU. Resultatene bygger delvis på tidligere resultater fra NGU-rapport 1674.
Regionale undersøkelser Kartbladene Mållejus 1833 IV, Raisjavri 1833 III og Kautokeino 1833 II er kartlagt i M 1:50 000. Et mindre område ved Souvrarappat er kartlagt i M 1:10 000. Stratigrafiske arbeider er utført i området mellom Kautokeino og Karasjok. Lokale undersøkelser I Suovrarappat området er morenematerialet transportert fra S mot N. Flere isbevegelser kan ha transportert materialet i sektoren 390 - 20 grader.
Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3 % niob. Niob sammen med REE- elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100 % utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78 % av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbyttet øker enda noe ved lengre reaksjons- tid.
Jordprøver ble samlet inn fra et 103 km2 stort område med 1 prøve pr.km2 i UTM-nettets krysningspunkt. Bekkesedimenter ble tatt med en tetthet på 1 prøve pr. km2 fra bekker med sammenlignbar vannføring og dreningsfelt. Prøve- stedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM- nettet. Jordprøvene og sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger.
I forbindelse med Vegkontoret i Sør Trøndelags planlegging av fastlands- forbindelser, har NGU utført refleksjonseismiske målinger (ELMA) i områdene: Hemnskjeløy-Jøstenøy: Målingene gir indikasjon på grovere kvartære sedimenter og/eller nedforkastede mesozoiske bergarter i sentrale deler av Trondheimsleia Det foreslås videre forundersøkelser med kraftigere signalkilde (luftkanon eller sparker) for refleksjonseismikk samt refraksjonseismikk (luftkanon) og bunnprøvetaking.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb,Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart,redusert til A4 - format.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselige Pb,Zn,Ni,Co,Cu,Mn,Fe,Ag,V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensforedlinger og edb-tegnede kart redusert til A4 - format.
Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest fro Tønsberg i Vestfold fylke. Området innbefatter flere kommuner i Vestfold og Telemark fylker og benevnes Holmestrand i denne rapporten. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radio- metriske målinger over et ca. 300 km2 stort område. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter, og det ble tilsammen fløyet ca. 1 500 profilkilometer.
På bakgrunn av flere kjente Mo- og U-mineraliseringer er det foretatt be- faringer langs grensen mellom den prekambriske bunngranitten og de over- liggende metasedimenter flere steder i ytre Sørfold og ved Linnajav'ri i Hamarøy. Det ble lagt vekt på de generelle geologiske trekk som karakteriserer grensen, og ingen nye mineraliseringer ble funnet. I ytre deler av Sørfold var det vi trodde var bunngranitt i virkeligheten en granitt som intruderte glimmergneiser.
Det er utført en orienterende innsamling av sedimenter, moser og vann fra bekker som renner ut i Karasjåkka og Bavtajåkka på kartbladene Iesjåkka 20334 og Bæivassgjeddi 20333. Bekkesedimentene ble analysert på salpetersyreløselige Al,Fe,Mg,Ca,K,Mn,P,Cu, Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cr,Ba,Sr,Zr,Li,Sc,Ce, og La; bekkevann på pH, konduktivitet Ca++, Mg++,Na+,Fe++,So4--,Cl-,F-,PO4--- og NO3. Cu er anriket i sedimenter fra Noaidatjåkka.
Tunnelen går i fylittiske bergarter med liten vanngjennomgang. Det kan ventes få brønnskader langs tunnelen, men vannstander og bakteriologiske prøver bør tas før tunnelen drives.
Vannforsyning Klokkergården boligfelt.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det foretatt en befaring av Lilleglupen kromittforekomst vest for Grøvudalen i Sunndal. Forekomsten består av uregelmessige kromittimpregnasjoner og opptil 1 m lange stokker og slirer av massiv kromittmalm tilknyttet en ca. 200 x 4 - 500 m stor talk- og magnesittholdig ultramafittlinse (serpentinisert dunitt). Kromittmalmen er uten økonomisk interesse.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
Ved videreføring av E6 fra Jessheim mot Dal, vil vegtraseen passere et område med kvartærgeologiske verneinteresser. De ulike vegtraseene påvirker områdets karakter i ulik grad. Verneinteressene er knyttet til Li-deltaets sentrale parti ved Hauerseter. Det glasifluviale deltaet har et topp-punkt med radiære smeltevannsløp. Ved kanten av proksimalskråningen ligger en pent utviklet eolisk rygg. Området er foreslått vernet av daværende statsgeolog S.R. Østmo.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Som et ledd i arbeidet med å komme frem til en feltinnstruks for kvartærgeologisk kartlegging, har NGU utarbeidet en foreløpig feltinstruks. Denne instruksen redegjør for ansvarsområder i felt og for bruken av de ulike kartsymbolene.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert til A4 - format.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
Etter anmodning fra Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten av disse til vei- og betongformål. Undersøkelsene viser at de fleste avsetningene har et noe for lavt innhold av grivere masse som grus og stein, for å være vel egnet til veiformål. De mekaniske egenskapene synes heller ikke å være de beste da både sprøhet og flisighetstestene gir forholdsvis høye verdier.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Hosanger nikkelfeltet, bestående av tre hovedforekomster, Nonås, Litland og Lien, var i drift periodevis mellom 1883 og 1945. I alt ble det tatt ut knapt en halv million tonn råmalm med 0,4% Ni, og driften ble stanset p.g.a. mangel på reserver. Diamantboringer og geofysikk foretatt i driftstiden tyder på at det ikke finnes ytterligere massiv malm av noen størrelse. Geologiske og geofysiske arbeider forestått av Elkem i 1970-71 førte ikke til funn av interessant dagnær disseminasjon.
NGU har kartlagt løsmassenen langs Kjosenfjorden hvor Hjellnesforekomsten er detaljkartlagt i målestokk 1:50 000. Resultatene bygger på prøvetaking, boringer og seismiske undersøkelser. Hjellnesforekomsten inneholder 7 mill. faste m3 sand og grus over grunnvannsnivå. Ut fra korngraderingen er materialet kvalitetsmessig først og fremst egnet til betongformål. Prøvestøpinger viser at materialet også egner seg til spennbetongkvaliteter.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Nord - Aurdal kommune har utarbeidet reguleringsplan for grusforekomster beliggende i Vestringsbygd øst. I forbindelse med etablering av grusregisteret ble deler av området detaljert kartlagt. Det er laget et mektighetskart over sand -og grusforekomsten på grunnlag av kartleggingen og foreliggende seismiske undersøkelser. Av totalt anslått volum 2,3 mill. m3 er det ca. 1,2 mill. m3 uttagbart. Kvaliteten er vekslende men relativt god, sammenlignet med øvrige forekomster i Valdresregionen.
Berggrunnen på Ringvassøya kan inndeles i 5 hovedenheter. Simavik og Mikkel- vikkompleksene er prekambriske og består av gneiser og plutonske bergarter. Hessfjord- og Skogsfjordformasjonene er også sannsynligvis av prekambrisk alder. Disse består overveiende av omdannede vulkanske bergarter. Den femte hovedenheten, Hansnesformasjonen, tilhører et kaledonsk skyvedekke, og består av glimmerskifer og andre omdannede sedimentære bergarter.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
Det er tatt ut 5 mulige lokaliteter for borebrønner beregnet på håndpumper til felles vannforsyning. Forholdene synes relativt gunstige hva vannmengde angår, og med en håndpumpes begrensede uttak er det lite sannsynlig at det vil oppstå saltvannsproblemer.
Med det store vannbehovet frarådes boring i skiferen. Boreplass tatt ut i rombeporfyrgang, alternativt diabasgang.

Sider