236 resultater
Helikopterbårne EM-målinger (Håbrekke 1977) viste et område med gode elektriske ledningsevner øverst i Plurdlane, Rana. Området består av granatglimmer-skifer og kalkspatmarmor. Det er geologisk kartlagt (1:5 000) og prøvetatt med jordprøver i stikningsnett. EM-anomaliene skyldes smale svovelkis og grafitt-holdige soner, særlig inn mot kontakten mellom skifer og marmor. Kontakten har også tydelige geokjemiske anomalier på Pb, Zn og Ag, men analyser av fast fjell viser bare svært lave verdier.
På grunnlag av laboratoriemålinger på prøver av ren kvarts, blandingsbergart og granitt, syntes det mulig å påvise pegmatittforekomster i overdekket terr- eng med kombinerte IP-motstandsmålinger. Feltundersøkelsene ga imidlertid ikke de samme effekter. Bare ved de korteste elektrodeavstander med pol/pol-målinger fikk en den samme tendensen som ved laboratoriemålingene over de kjente pegmatittforekomstene.
FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977).
Uttak av borplass i sprekkesone i gneisbergarter for vannforsyning til broilerfarm og bolighus. Det er advart mot påvirkning av naboenes brønner og et fellesanlegg.
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten.
Undersøkelsesboring og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvanns- forsyning til Ausmarka. Resultatene av undersøkelsene ikke gode. Det er for høyt jern-innhold. Det er foreslått andre områder, blandt annet Skullerudtangen som virker gunstig.
Undersøkelsesboringer på Bevergrendene i forbindelse med grunnvannsfor- syning til Kongsberg fra løsavsetningene langs Lågen nord for Kongsberg.
Straumsfjell kobberforekomst ligger ved Kvæfjord, vest for Harstad. Geologisk sett hører de til de kaledonske skyvedekker, men bergartenes alder er usikker. Mineraliseringen er en rik kobberparagenese med bornitt, kobberglans, kobberkis med aksessorisk gull, sølv og sølvtellurid. Dannelsen har foregått i tilknytning til skarndannelse i kalkrike sedimenter. Geofysiske undersøkelser, Turam og VLF, viser at forekomstenen er ubetydelige. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.
Den norske stat har 165 kis-anvisninger i Ballangen kommune, Nordland, anvisningene i Sinklien/Håfjell og Rånafeltet er da ikke tatt med. Alle forekomster ble befart og prøvetatt, og de enkelte lokaliteter lagt inn på økonomisk kartverk i M 1:5 000. Nærmere undersøkelse av prøvemateriale tatt langs kis-horisonten viser en forekomst-type som er fattig på kopper og sink.
Det er tatt 449 bekkesedimentprøver i Alta-Kvænangenvinduet på kartbladene Alta, Gargia og Talvik. Prøvene er analysert på kobber, sink, bly, nikkel, molybden, kobolt, litium, sølv, mangan og jern. Det er påvist en rekke høye konsentrasjoner av kobber, sink, bly, nikkel, kobolt, mangan og jern. De høye analyseverdiene er med få unntak knyttet til Kvenvikgrønnsteinens bergarter.
Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over en del av KVÆNANGENVINDUET, ALTA kommune. Det ble målt med radiometriske, elektromag- netiske og magnetiske instrumenter. Det ble dekket ca. 300 km2 og antall profilkilometer fløyet ca. 1460. Flyhøyde var 200 fot og profilavstand 200 m Navigasjonsgrunnlag: Fotomosaikk målestokk 1:20.000. Alle data registrert både anlogt og digitalt. Resultatene fremstilt som magnetiske og elektromag- etiske kotekart.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til to småbruk.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Vannbehovet er anslått til ca. 4000 l/min. Foreslått dypsnitt- undersøkelser i dynesand.
Prøvet dypsnitt i 8 - 10 punkter, prøvetatt i to. Uttak av større grunnvannsmengder kan ikke påregnes i området.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Det antas mulig å lage kunstig infiltrasjonsgrøft ved utskifting av massene.
Forslag til drenering av for høy grunnvannstand, Drøbak kirkegård.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov opptil ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 750 l/min. Anbefalt 16" - prøvebrønn ved pkt.3 ( 3073 68078 ) og seismiske undersøkelser.
Anvisning av borested for vannforsyning til fiskeoppdrett.
Vurdering av prøvepumping og senkningsdata ( magasinanalyse ) foretatt i 1977 og 1978. Resultatene tilsier at feltets naturlige kapasitet utgjør ca. 600 l/min. Dette kan økes til ca. 100 l/min. ved kunstig infiltrasjon. Foreslått infiltrasjonsforsøk.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Anvisning av borested og plass for gravet brønn for vannforsyning til bolig og utleiehytter, Sandalen.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig etter mislykket boring.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bilferger.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. 2 alternative bore- plasser ble tatt ut. Bergart sliregneis med hovedstrøk nord - nordvest - nordsydøst, nær loddrett fall.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 18 steder.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart finkornet sliregneis.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergarten er finkornet gneis og noen amfibolittlag.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart lys grå gneis med Amfibolittlag.
Grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Kvartsittisk gneis. Boreplass tatt ut.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
Vurdering av de hydrogeologiske forutsetninger for grunnvannsforsyning og avløpsinfiltrasjon langs sydsiden av Ustevann.

Sider