236 resultater
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.
I det undersøkte området opptrer kobbermineraliserte rustsoner i grønnstein, og formålet med målingene var å kartlegge forløpet og utstrekningen av disse sonene og eventuelt legge frem forslag til videre undersøkelser, f.eks. diamantboringer.
For kvartærgeologisk forprosjekt ble det på noen av moene rundt Hønefoss målt seismisk tilsammen 11 670 m profil. Lydhastigheter, sjiktgrenser og dypet til fjell ble beregnet langs profilene.
Seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge grus- og andre løsmasseavsetninger ved Narmo og Dalseng. I nesten hele det målte området ligger det underst et morenelag med lydhastighet 2000 - 2350 m/s. I den vestlige delen er dette laget gjennomsnittlig 15 m tykt. Over morenen ligger et lag med hastighet 350 - 800 m/s. Tykkelsen på dette sjikt, som trolig består av sand og grus, er i store deler av området ca. 15 m.
Feltarbeidet ble utført i tiden 23.5 - 4.6 1977 av Atle Sindre, Roger Mathisen og Arthur Meek. Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det tilsammen målt 4 400 m seismiske profiler. Sand og morenelag med varierende tykkelse ble påvist. Største påviste overdekketykkelse i Hoddevik var 50 m, i Ervik var den 35 m.
Uttak av ny borplass i biotittgranitt for å suplere tidligere misslykket boring til hyttebruk.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål.
Borhullsmålingene ble utført 8. - 11. august og 25. oktober 1977. Det er utført bakkemålinger i feltet tre ganger tidligere: 1) Turammålinger 1958 GM/NGU Rapport nr. 232 B 2) Magnetiske målinger 1959 GM/NGU Rapport nr. 261 3) Selvpotensialmålinger 1970 NGU Rapport nr. 990 I 1959 ble det diamantboret 2 hull og i 1977 3 hull. Boringene ble gjort for å finne årsaken til anomaliene som fremkom ved Turammålingene i 1958.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark og Vadsø kommune har NGU satt i gang kvartærgeologiske undersøkelser i området. Undersøkelsene ble konsentrert til området rundt Vestre Jakobselv og enkelte sand- og grustak i kommunen. Grunnvannsuttak vil bli nærmere belyst etter de kvartærgeologiske undersøkelsene i Vestre Jakobselv. Sand- og grusundersøkelsene viser at breelvavsetningene vanligvis har noe dårligere kvalitet enn strandavsetningene.
Sp-målingene fra 1975 viste en langbølget SP-anomali med største negative verdier over de kjente mineraliseringer. Anomalien var imidlertid meget usikker på grunn av manglende kontroll av SP-nivåer. De utførte kontrollmålinger 15.juni 1977 viser at SP-anomaliene er av regional karakter og høyst sannsynlig skyldes strømningspotensialer oppsatt av det sterke topografiske relieff.
Rapporten beskriver et program som er skrevet i FORTRAN for interpolasjon av x- og y-verdiene mellom fastpunktene på digitale måledata tatt opp i fly.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å registrere naturkapitalen i fylket. I denne delen behandles løsmassene og de bergarter som egner seg til tekniske formål. Løsmassene er en av våre viktigste naturresssurser. For store deler av Nordland foreligger det for få opplysninger om løsmassene til å kunne foreta en forsvarlig arealdisponering. Det tas ut anslagsvis 1,5 - 2 mill. m3 innen fylket hvert år. I tillegg importeres masser.
Fra hvert prøvetakingssted er det samlet inn 4 prøver. To aktive bekkesedi- menter midt i bekken og to humusholdige prøver fra bekkekanten. Alle prøvene ble analysert på Mo, Ag, Cd, Pb, Zn, Cu, Ni, Co, Fe, Mn og V, midtprøvene etter oppslutning i varm HNO3. Sideprøvene ble både analysert ved direkte opp- slutning og etter forutgående forasking. Analyseresultatene er behandlet statistisk ved hjelp av frekvensfordelinger og korrelasjonsberegninger, resul- tatene for bly er også fremstilt på kart.
Området i forbindelse med det mineraliserte draget Ytre Sildvik-Kuberget er geologisk undersøkt. Skjerpingen som er gjort i området er registrert og prøvetatt. Ytre Sildvikskar skjerpefelt er dekket med jordprøvetakning, og hovedskjerpet er systematisk prøvetatt med knakkprøver og diamantboring, to hull på tilsammen 47.7 meter. Bergartene i området tilhører det prekambriske Rombak-vinduet.
Infiltrasjonsanlegg for avløp fra ca. 1 000 p.e. i sandforekomstene ved Svelvik frarådes. Store, lett tilgjengelige sand/grus - reserver bør benyttes til andre formål. I de lavere partier er en for nær grunnvanns- speilet til at et anlegg kan tilrådes.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til bedriften fra løsmassene på Øra. Behov ca. 20 m3/t. Mulighetene er tilstede.
The highest value of Cd observed in the seaweed surveys surveys of the Tosen and Trondheim fjords was found at site 334. It is recommended that this value be confirmed by analysis of the duplicate sample and if it is confirmed, an investigation should be carried out to determine the source of the Cd.
Malmhaug kisforekomst og bly-sink skjerp ble undersøkt for å finne sammenhengen mellom bly-sink mineraliseringene og kismalmen, og for å øke kjennskapen til malmene i Rana-distriktet. Et område på ca. 3 km² rundt malmene er kartlagt i målestokk 1:5 000 og prøver av mineraliseringene er undersøkt mineralogisk og geokjemisk. Kis- malmen ligger stratiformt i overgangssonen mellom en lys gneis, trolig en sur vulkanitt, og en kalkrik serie.
Rapporten beskriver en prototype på et database-opplegg for lagring, gjen- finning og prestasjon av biblioteksopplysninger ved NGU.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til serveringssted.
Brukerbeskrivelse NGU-BILD II fjernanalysesystem på HP3000.
Seismiske målinger langs tre planlagte damakser i tre forskjellige dalsøkk på Storfosna. Undersøkelsen var ledd i planleggingen av nytt vannverk. Overdekkemektigheter på opp til 7 m ble påvist. Ingen større knusningssone i fjellet ble observert. Feltarbeidet utført 29. juni 1977.
I forbindelse med at Lurøy kommune arbeider med mulighetene for å skaffe Sleneset bedre vannforsyning ble NGU anmodet om å vurdere enkelte steder på Lurøy og Tomma. På Lurøy kan en gjøre forbedringer av de eksisterende vannuttak, enten ved oppdemming i dammer eller ved oppsamlingskummer. På Tomma er det mest aktuelt å anlegge en dam ved en fjellterskel ca. 200 m. syd for eksisterende vanninntak.
Det anbefales at det nye boligfelt tar grunnvann fra Moksadeltaet hvor det allerede er intakte rørbrønnanlegg i forsyninger til A/S Felleskjerningen og Tretten vannverk.
Etter avtale med utbyggingsavdelingen i Finnmark fylke ble det i 1977 utført kvartærgeologisk kartlegging på kartblad Børselv i målestokk 1:50 000. Kartleggingen er ferdig og kartet er levert til trykking. I forbindelse med kartleggingen ble det utført en forundersøkelse av sand- og grusavsetningene for å vurdere kvalitet og mengde til tekniske formål. De mest lovende avsetningene ligger øst for Kjelgrunnen i syd ved E6 og helt nord mellom Storvannet og Brenna.
Omhandler forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sokna, fra løsmassene i Rundelvas delta i Torevann. Undersøkelsene virker positive.
Gamma er et programsystem skrevet i FORTRAN for korrigering av radiometriske data. Programsystemet korrigerer data p.g.a. feilen som oppstår fordi mål- ingene er målt i varierende høyde. Det korrigerer også for at høgenergi- strålinga gir utslag i lavenergikanalene.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Troms har NGU utført en detaljkartlegging av løsmasseforekomstene ved Holmen og Trollvik i Lyngen kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert om løsmassene egner seg til vanlige og høyverdige betongformål i forbindelse med etablering av en betongvarefabrikk i kommunen. De kvartærgeologiske undersøkelsene viser at løsmassene ved Myrset - Holmen inneholder totalt ca. 2 - 3 mill.
På anmodning fra bergmester Hansen, Nordland distrikt, er det foretatt en rekognoserende befaring av et karbonatkompleks i Leirfjorden. Analyseresultatene sammen med det visuelle bilde av forholdene skulle tilsi at mulighetene for en økonomisk utnyttelse er meget begrenset. I dag synes anvendelsesområdet å være begrenset til jordforbedringsmiddel.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til småbruk. Små- bruket ligger på vestsiden av Øyeren, rett ovenfor Sandstangen, men grus- forekomstene som finnes i vannkanten er for små til å kunne benytter til grunnvannsuttak.
140 aktive bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 m avstand i alle bekker. Prøvene ble analysert på Mn, Pb, Zn og Cu. Resultatkartene viser en meget svak blyanomali nord i feltet. I tillegg er det en anomali for forholdstallene Cu/Mn og Pb/Mn sør i feltet.
Etter forespørsel fra Nord Trøndelag fylkeskommune, har NGU utført sand og grusundersøkelser i tre områder i Snåsa. Arbeidet er finansiert over kap. 576, post 21 på kommunaldepartementets budsjett. Undersøkelsene har bestått i kartlegging, seismisk profilering og boring i felt. Ved NGU er feltresultatene bearbeidet og betongstøping er utført ved SINTEF. NGU har lagt vekt på å komme fram til den forekomsten i Snåsa som best egner seg til betongvareproduksjon.
Seismiske målinger på to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breim: Løsmassene i den minste grusforekomsten er opp til 15 m tykke. I den andre forekomsten er tykkelsen i et større område 20 - 35 m. Sandane: Langs de målte profilene var dypet ned til grunnvannspeilet 14 - 25m Største dyp til fjell var 78 m. Målingen viser at Breimsvantnet er demt opp av løsmasser. Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utført 5. - 10.
Ca. 350 km2 er geologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. Dette området dekker de gamle gruvene og de vesentligste skjerpene i Årdals- området. Over prekambrisk grunnfjell er det skilt ut fire skyvedekker. Eidsvatndekket, Teigaholtanedekket og Nobbasfjellidekket består av omvandlete sedimenter av antatt eokambrisk og underpaleozoisk alder. Jotundekket består av deformerte og tildels omvandlete intrusive bergarter, vesentlig jotunitt, magnetitt, anorthositt, gabbro og granitt.
Forundersøkelser og anlegg av 4 brønner for grunnvann til meieriet, fra avsetningene på Øra.
Undersøkelsene skulle belyse om det grunne parti i Mjøsa utenfor Biri skyldes en fjellterskel eller om det kunne dreie seg om betydlige løsavsetninger, som muligens kan få økonomisk interesse. Feltarbeidet ble utført i tidsrommet 27. juni - 22. juli 1977.

Sider