236 resultater
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante.
Skiferen fra dette eldre bruddområdet er i første omgang tenkt brukt som takstein i restaureringsarbeider ved Røros. På oppfordring vurderte NGU fore- komsten. Takskifer har tidligere vært drevet langs to parallelle lag (3-12 m mektige) og som ligger ca. 6 m fra hverandre. Bruddområdet er sterkt gjen- grodd og lagenes fortsettelse dekkes av løsmasseavsetninger.
I Finnmark fylke ble 5 kalkstein- og dolomittlokaliteter befart. Bare en av disse kan ha noen økonomisk interesse. Den ligger i Duksfjord i Nordkapp kommune. Det er en grovkornet marmor med relativt gode analyseresultater og gunstig beliggenhet. Marmoren er neppe brukbar til bygningsformål, men kan tenkes nyttet til jordbruksformål.
Feltarbeidet foregikk 3. - 15. juli 1977. Det er tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra heli- kopter i området, kfr. NGU Rapport nr. 1271. Formålet med målingene på bakken var å kartlegge nøyere beliggenheten av noen av de elektromagnetiske anomali- ene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Ved Mirkujåkka, nær grensen mot Finland, ble det målt to felt som har et areal på tilsammen 3.3 km2.
Kalifeltspatrike bergarter fra Storjord-Tiltvikfeltet er undersøkt med hen- syn til potensial som rågods for oppredning av kalifeltspat. Det er utført bakkemålinger med gammaspektrometer og dessuten samlet inn ca. 400 kg prøvemateriale fordelt på 41 punkter. Oppredningsforsøk er utført ved Oppredningslaboratoriet-NTH og Norfloat A/S & Co. Undersøkelsene har resultert i påvisning av to forekomster.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU satt i gang kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert hvilke løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. De foreløpige undersøkelsene viser at det er vanskelig å finne større sand- og grusavsetninger av god kvalitet.
Rapporten omfatter en kortfattet beskrivelse av kommunens geologi innenfor emnene løsmasser (sand-grus), berggrunn, mineralske råstoffer og malm, og bygger utelukkende på tidligere innsamlet materiale tilgjengelig ved NGU.
FORMÅL. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen omkring felter med naturlig tungmetallforgiftning. METODER. Beskrivelsen av plantesamfunnene er basert på plantesosiologiske analyser ved bruk av kvadratmetoden. På grunnlag av denne er kvantitative (dekning, frekvens) og kvalitative (stratifikasjon = sjiktning) forhold hos plantesamfunnene klarlagt. Vegetasjonskartets enheter er definert på grunnlag av disse data, samt litteraturstudier.
Målingene ble utført i tidsrommet 22. - 25. mai 1978. Undersøkelsene skulle belyse grunnforholdene på Bakklandet i Trondheim i forbindelse med planlegging av vegtunnel.
Den kvartærgeologiske kartleggingen startet i 1978 på kartblad Sætermoen i målestokk 1:25 000. Hele kartbladet er kartlagt med størst vekt på løsmassene i dalene. Langs Bardudalen og Salangdalen ligger betydelige løsmasser som bør undersøkels nærmere for å vurdere kvalitet og mengde. Det er skutt syv seismiske profiler på utvalgte steder og boret tre hull under grunnvannsnivået. Videre undersøkelser vil bli utført i samarbeid med fylkeskommunen og Bardu kommune.
De seismiske profilene viste at overdekketykkelsen i damområdet varierte mellom 4 og 25 m. Langs veitraseen var løsmassene 4 - 15 m tykke. Få sjiktgrenser ble observert. Feltarbeidet ble utført 26. - 27. september 1977.
Undersøkelsesboringer på Bevergrendene i forbindelse med grunnvannsforsyning til Kongsberg fra løsavsetningene langs Lågen nord for Kongsberg.
Omhandler forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sokna fra løsmassene i Rundelvas delta i Torevann. Undersøkelsene virker positive.
Uttalelse om kloakkutslipp i influensområde til grunnvannsuttaket for tettbebyggelse på Vågåmo frarådes bestemt.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
Felt i Nondagsdalen og på Skogneset er målt med VLF. Samme felt på Skogneset som er dekket med VLF er prøvetatt med jordprøver i stikningsnettet. Mineraliseringene har liten utstrekning, men kommer fram både med VLF-måling og jordprøvetakning. De er uinteressante økonomisk sett.
Rapporten beskriver et program skrevet i FORTRAN som benyttes i behandlingen av måledata registrert digitalt i fly. Programmet plukker ut et subområde fra de flymagnetiske data og deretter bestemmes hvilke variable fra dette sub- området man ønsker plottet kart over.
I tidsrommet 1973 - 1978 har NTNF finansiert prosjektet "Logging av geopara- metre i vann". Det er utviklet en sonde for in situ måling av pH, Eh og SP i diamantborhull. Rapporten beskriver i detalj konstruksjonen og bruk av sonden. 2 arbeidstegninger følger som bilag.
De utførte befaringene i Hattfjelldal-Susendalområdet er et ledd i den sys- tematiske registreringen av kalkstein og dolomitt i Nord-Norge. Hensikten var å fremskaffe en "røff" oversikt over de kvaliteter som måtte finnes innenfor det gigantiske karbonatmassivet som ligger i Hattfjelldal- Susendalområdet. Undersøkelsene viser at "komplekset" består av en intim sammenblanding av kalkstein og dolomitt.
Rapporten omhandler noen foreløpige resultater om Cu- og Zn-innholdet i sera og geokjemiske prøver. Cu-innholdet i serum er høyere hos kvinner enn hos menn. Forholdet er omvendt for Zn's vedkommende. Cu-innholdet i serum synes å korrelere med Cu-innholdet i bekkesedimenter. Det fremkommer en negativ korrelasjon mellom Zn-innholdet i serum og Zn-innholdet i geokjemiske prøver. Dataenes pålitelighet og signifikansen av disse korrelasjoner er foreløpig ikke bestemt.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Map sheet no. 2 (Stockholm) of the Metallogenic map of Europe was printed in 1970-72. T.L.Sverdrup, H.Bjørlykke and J.Færden were responsible for the NGU-contribution to the map. Descriptions to the map for Caledonian and Precambrian mineral deposits were compiled by the author in 1974 and 1977 respectively. This report contain these two contributions.
Malmmineraliseringene inne Djupdalen og Abbortjern gruve er knyttet til tynne kalkhorisonter på henholdsvis 10 og 1-2 meters tykkelse. Disse er omvandlet til hedenbergitt-granat skarn som fører sinkblende og magnetkis. Innenfor Abbortjern gruvefelt opptrer også kvarts-breksjeganger i prekambriske gneiser, som fører sinkblende, magnetkis, kopperkis og blyglans. De to sistnevnte mineraler er kun sporadisk anriket i skarnet. Begge malmforekomster er kontrollert av store regionale forkastninger.
Feltarbeidet foregikk i tidsrommet 22. august - 8. september 1977. I området er det tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter, krf. NGU Rapport nr. 1490. Formålet med målingene på bakken var å fastlegge nøyere beliggenheten og ut- strekningen av noen av de elektromagnetiske anomaliene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Det ble målt i 3 felter: 1. Syd for Tappeskar - feltets areal 5.5 km2 2.
740 aktive bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 meters avstand i alle bekker. De ble analyserte på Cd, Mo, Pb og Zn. Resultatkartene viser anomalier fra alle elementene som det er analysert på, og som bør følges opp.
Altenative løsninger for vannforsyning. Undersøkelsesboring i sand-grus- materiale anbefales. Er resultatene negative anbefales boring i fjell.
Fra 1976 har NGU vært representert i et SINTEF forskningsprosjekt, hvor målsettingen var å få vurdert hvorvidt norsk dolomittråstoff kan anvendes til framstilling av basisk ildfaststein. Prøvematerialet fra en rekke nord- norske dolomittforekomster er undersøkt. De innledende testforsøk viste at dolomitt fra Granåsen og Seljeli (Vefsn kommune) sintret relativt lett og burde derfor ha tilfredsstillende sintringsegenskaper for direkte brenning.
Gjennomførte undersøkelser viser at mulighetene fra løsavsetningene på Kattøyra i Gransherad er brukbare for grunnvannsuttak.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannforsyning fra løs- avsetningene langs Orkla. Relativt grunt over leire ca. 2 - 3 m. utenom den ytre delen fra Evjen og nordover. Forslag til prøvepumping ved Evjen. Dette er gjennomført, men sanert på grunn av for mye jern i vannet.
Uttalelse om kloakkutslipp i influensområdet til grunnvannsuttaket for Vågåmo frarådes bestemt.
Cp-målinger med jording i tre forskjellige ledende linser ble utført i tiden 6. juni - 15. juni 1977. Tolkningen gir en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmen synes å ligge i foldekneet i en isoklinal fold mens sjenklene er ledende på grunn av bl.a. magnetkisimpregnasjonen. En regner det for lite sannsynlig at malmmineraliseringen er av økonomisk interesse. I store trekk gir undersøkelsene godt samsvar med tidligere CP-målinger (NGU rapport nr.
Det er gjort VLF-måling og jordprøvetaking over de kjente mineraliseringene i Staulan / Langkilen. Undersøkelsen ga ingen indikasjon på mineralisering ut over det som er kjent. Videre undersøkelser anbefales ikke.
Oversikt over Norges potensielle grus- og sand områder med kart 1:1 mill.
I 1976 ble det innledet et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge tekniske muligheter for bruk av norsk dolomitt som råstoff for basisk ildfast stein. Resultatene fra de innledende undersøkelser med prøvemateriale fra Gran- åsen viser at kvaliteten er fullt på høyde med de dolomittkvaliteter som i dag brukes i fremstilling av basisk ildfast stein.
En stor del av sand- og grusforsyningen til Kirkenesområdet har kommet fra Sandnes massetak som er beregnet til å vær uttømt om 4 - 5 år. Hensikten med disse undersøkelsene var å finne brukbare alternative sand- og grusforekomster som kan erstatte massene i Sandnes. De foreløpige undersøkelsene har ved siden av Sandnesforekomsten vært konsentrert om 3 avsetninger, Langøra, Sandnesdalen og Høybuktmoen. Av disse forekomstene er det ingen som peker seg ut som fullgod erstatning for Sandnes.
CP, IP, ledningsevne og VLF-målinger er i tiden 14. .23. september 1977 utført i Ravnåsenfeltet. Målingene foregikk i og ved tre borehull boret på anomalier fra tidligere oppdrag (NGU-oppdrag 1252/2:"Malmundersøkelser i Ravnåsen og Eiteråkroken"). Også målingene utført i 1976 (oppdrag 1501) er behandlet i denne rapporten. Hensikten med målingene var å finne årsaken til de store dypanomaliene som fremkom ved målingene i 1974.
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.

Sider