32 resultater
Skogøy bly-sink forekomst er undersøkt som en del av en større undersøkelse av bly-sink forekomstene i Nordland. Geologien på øya er kartlegt i målestokk 1:5000, og malmen er undersøkt og prøvetatt. Forekomsten er en stratabunden sinkblende- blyglansmineralisering av samme type som Djupvik-Skårnesdalforekomstene i Ballangen. Den ligger stort sett konkordant i granatglimmerskifer, ikke langt fra en ca. 20 m mektig, utholdende kvartsitt. Forekomsten er liten og har ingen økonomisk interesse.
Feltarbeidet foregikk i tiden 18. - 22. april 1977. Det har vært utført geofysiske målinger flere ganger i Rånafeltet, kfr. NGU Rapport 1580A. Ved Bruvannet har det bl.a. vært utført elektromagnetiske målinger(Turam- VLF-målinger). Resultatet av disse målingene dannet grunn- laget for VLF-målingene i 1977. Formålet med de nye VLF-målingene var i første rekke å få klarlagt det videre forløp mot vest av en sterkt ledende grafittførende sone tidligere påvist øst for Bruvannet.
Feltarbeidet foregikk i tidsrommet 14. september - 1. oktober 1977. Tidligere undersøkelser i tilstøtende områder: Turammålinger er utført i 1951 og 1954 for Dverberg Tiltaksnemnd og Statens malmundersøkelser av Geofysik Malmleting, GM Rapport nr. 87 og nr. 143. Målt areal 5 km2. Diamantboringer, 21 hull satt ned i 1952 og 1954 på basis av GM`s målinger. Turammålinger utført for Norminol A/S i 1973 av Terratests AB, målt areal 9 km2.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdal som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand- og grusressursene. Dalbunnen i nedre del av Saltdalen er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:20 000. Enkelte sand- og grusforekomster er nærmere undersøkt og vurdert for teknisk anvendelse, særlig til betongformål.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
I forbindelse med at Rødøy kommune arbeider med muligheten for å skaffe enkelte områder i kommunen bedre vannforsyning ble NGU anmodet om å vurdere diverse steder. Områdene ved Kila og Vågen ble befart fra helikopter og alternative løsninger er vurdert. På Myken er damalternativet og boreplasser vurdert. Dammene på den sydvestlige delen av øya anbefales som første byggetrinn. Om disse ikke gir tilstrekkelig vannmengder suppleres med boringer.
Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik bly-, sink- og svovelmineralisering. Mineraliseringen er knyttet til forkastninger og sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I 1976 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink som kunne indikere en ukjent malmmineralisering.
Ip-, ledningsevne- og SP-målinger er utført i et 2,8 km langt belte nord og Vest for Laksådalsvannet i tiden 20.6 - 1.7 1977. Hensikten med målingene var for å forfølge en kjent Mo-Cu forekomst. Resultatene viser at en har mineral- isering, høyst sannsynlig av malmtypen, langs hele det målte området. Ut- strekningen mot dypet synes stor.
Feltarbeidet foregikk i tiden 6. juni - 2. juli 1977. Målingene i Rånbogen var et ledd i undersøkelsene av Råna nikkelmalmfelter. Det er ikke utført geofysiske målinger i Rånbogen tidligere, men andre steder i Rånafeltene har det en rekke ganger vært utført ulike typer geofysiske målinger. Det vises til følgende GM/NGU rapporter: Nr.
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
Kalifeltspatrike bergarter fra Storjord-Tiltvikfeltet er undersøkt med hen- syn til potensial som rågods for oppredning av kalifeltspat. Det er utført bakkemålinger med gammaspektrometer og dessuten samlet inn ca. 400 kg prøvemateriale fordelt på 41 punkter. Oppredningsforsøk er utført ved Oppredningslaboratoriet-NTH og Norfloat A/S & Co. Undersøkelsene har resultert i påvisning av to forekomster.
Rapporten omfatter en kortfattet beskrivelse av kommunens geologi innenfor emnene løsmasser (sand-grus), berggrunn, mineralske råstoffer og malm, og bygger utelukkende på tidligere innsamlet materiale tilgjengelig ved NGU.
De utførte befaringene i Hattfjelldal-Susendalområdet er et ledd i den sys- tematiske registreringen av kalkstein og dolomitt i Nord-Norge. Hensikten var å fremskaffe en "røff" oversikt over de kvaliteter som måtte finnes innenfor det gigantiske karbonatmassivet som ligger i Hattfjelldal- Susendalområdet. Undersøkelsene viser at "komplekset" består av en intim sammenblanding av kalkstein og dolomitt.
Feltarbeidet foregikk i tidsrommet 22. august - 8. september 1977. I området er det tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter, krf. NGU Rapport nr. 1490. Formålet med målingene på bakken var å fastlegge nøyere beliggenheten og ut- strekningen av noen av de elektromagnetiske anomaliene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Det ble målt i 3 felter: 1. Syd for Tappeskar - feltets areal 5.5 km2 2.
Fra 1976 har NGU vært representert i et SINTEF forskningsprosjekt, hvor målsettingen var å få vurdert hvorvidt norsk dolomittråstoff kan anvendes til framstilling av basisk ildfaststein. Prøvematerialet fra en rekke nord- norske dolomittforekomster er undersøkt. De innledende testforsøk viste at dolomitt fra Granåsen og Seljeli (Vefsn kommune) sintret relativt lett og burde derfor ha tilfredsstillende sintringsegenskaper for direkte brenning.
Det er gjort VLF-måling og jordprøvetaking over de kjente mineraliseringene i Staulan / Langkilen. Undersøkelsen ga ingen indikasjon på mineralisering ut over det som er kjent. Videre undersøkelser anbefales ikke.
I 1976 ble det innledet et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge tekniske muligheter for bruk av norsk dolomitt som råstoff for basisk ildfast stein. Resultatene fra de innledende undersøkelser med prøvemateriale fra Gran- åsen viser at kvaliteten er fullt på høyde med de dolomittkvaliteter som i dag brukes i fremstilling av basisk ildfast stein.
CP, IP, ledningsevne og VLF-målinger er i tiden 14. .23. september 1977 utført i Ravnåsenfeltet. Målingene foregikk i og ved tre borehull boret på anomalier fra tidligere oppdrag (NGU-oppdrag 1252/2:"Malmundersøkelser i Ravnåsen og Eiteråkroken"). Også målingene utført i 1976 (oppdrag 1501) er behandlet i denne rapporten. Hensikten med målingene var å finne årsaken til de store dypanomaliene som fremkom ved målingene i 1974.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å registrere naturkapitalen i fylket. I denne delen behandles løsmassene og de bergarter som egner seg til tekniske formål. Løsmassene er en av våre viktigste naturresssurser. For store deler av Nordland foreligger det for få opplysninger om løsmassene til å kunne foreta en forsvarlig arealdisponering. Det tas ut anslagsvis 1,5 - 2 mill. m3 innen fylket hvert år. I tillegg importeres masser.
Området i forbindelse med det mineraliserte draget Ytre Sildvik-Kuberget er geologisk undersøkt. Skjerpingen som er gjort i området er registrert og prøvetatt. Ytre Sildvikskar skjerpefelt er dekket med jordprøvetakning, og hovedskjerpet er systematisk prøvetatt med knakkprøver og diamantboring, to hull på tilsammen 47.7 meter. Bergartene i området tilhører det prekambriske Rombak-vinduet.
The highest value of Cd observed in the seaweed surveys surveys of the Tosen and Trondheim fjords was found at site 334. It is recommended that this value be confirmed by analysis of the duplicate sample and if it is confirmed, an investigation should be carried out to determine the source of the Cd.
Malmhaug kisforekomst og bly-sink skjerp ble undersøkt for å finne sammenhengen mellom bly-sink mineraliseringene og kismalmen, og for å øke kjennskapen til malmene i Rana-distriktet. Et område på ca. 3 km² rundt malmene er kartlagt i målestokk 1:5 000 og prøver av mineraliseringene er undersøkt mineralogisk og geokjemisk. Kis- malmen ligger stratiformt i overgangssonen mellom en lys gneis, trolig en sur vulkanitt, og en kalkrik serie.
I forbindelse med at Lurøy kommune arbeider med mulighetene for å skaffe Sleneset bedre vannforsyning ble NGU anmodet om å vurdere enkelte steder på Lurøy og Tomma. På Lurøy kan en gjøre forbedringer av de eksisterende vannuttak, enten ved oppdemming i dammer eller ved oppsamlingskummer. På Tomma er det mest aktuelt å anlegge en dam ved en fjellterskel ca. 200 m. syd for eksisterende vanninntak.
På anmodning fra bergmester Hansen, Nordland distrikt, er det foretatt en rekognoserende befaring av et karbonatkompleks i Leirfjorden. Analyseresultatene sammen med det visuelle bilde av forholdene skulle tilsi at mulighetene for en økonomisk utnyttelse er meget begrenset. I dag synes anvendelsesområdet å være begrenset til jordforbedringsmiddel.
140 aktive bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 m avstand i alle bekker. Prøvene ble analysert på Mn, Pb, Zn og Cu. Resultatkartene viser en meget svak blyanomali nord i feltet. I tillegg er det en anomali for forholdstallene Cu/Mn og Pb/Mn sør i feltet.
Helikopterbårne EM-målinger (Håbrekke 1977) viste et område med gode elektriske ledningsevner øverst i Plurdlane, Rana. Området består av granatglimmer-skifer og kalkspatmarmor. Det er geologisk kartlagt (1:5 000) og prøvetatt med jordprøver i stikningsnett. EM-anomaliene skyldes smale svovelkis og grafitt-holdige soner, særlig inn mot kontakten mellom skifer og marmor. Kontakten har også tydelige geokjemiske anomalier på Pb, Zn og Ag, men analyser av fast fjell viser bare svært lave verdier.
På grunnlag av laboratoriemålinger på prøver av ren kvarts, blandingsbergart og granitt, syntes det mulig å påvise pegmatittforekomster i overdekket terr- eng med kombinerte IP-motstandsmålinger. Feltundersøkelsene ga imidlertid ikke de samme effekter. Bare ved de korteste elektrodeavstander med pol/pol-målinger fikk en den samme tendensen som ved laboratoriemålingene over de kjente pegmatittforekomstene.
Den norske stat har 165 kis-anvisninger i Ballangen kommune, Nordland, anvisningene i Sinklien/Håfjell og Rånafeltet er da ikke tatt med. Alle forekomster ble befart og prøvetatt, og de enkelte lokaliteter lagt inn på økonomisk kartverk i M 1:5 000. Nærmere undersøkelse av prøvemateriale tatt langs kis-horisonten viser en forekomst-type som er fattig på kopper og sink.
Uttak av Borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til camping- lass med 100 - 200 gjester som belegg. Ved dyp boring er det fare for saltvannstilsig. Avløpsinfiltrasjon fra campingplassen vil representereen betydelig forurensningsfare.
Beskrivelsen finnes på kartet.