108 resultater
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
De utførte befaringene i Hattfjelldal-Susendalområdet er et ledd i den sys- tematiske registreringen av kalkstein og dolomitt i Nord-Norge. Hensikten var å fremskaffe en "røff" oversikt over de kvaliteter som måtte finnes innenfor det gigantiske karbonatmassivet som ligger i Hattfjelldal- Susendalområdet. Undersøkelsene viser at "komplekset" består av en intim sammenblanding av kalkstein og dolomitt.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Fra 1976 har NGU vært representert i et SINTEF forskningsprosjekt, hvor målsettingen var å få vurdert hvorvidt norsk dolomittråstoff kan anvendes til framstilling av basisk ildfaststein. Prøvematerialet fra en rekke nord- norske dolomittforekomster er undersøkt. De innledende testforsøk viste at dolomitt fra Granåsen og Seljeli (Vefsn kommune) sintret relativt lett og burde derfor ha tilfredsstillende sintringsegenskaper for direkte brenning.
I 1976 ble det innledet et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge tekniske muligheter for bruk av norsk dolomitt som råstoff for basisk ildfast stein. Resultatene fra de innledende undersøkelser med prøvemateriale fra Gran- åsen viser at kvaliteten er fullt på høyde med de dolomittkvaliteter som i dag brukes i fremstilling av basisk ildfast stein.
For kvartærgeologisk forprosjekt ble det på noen av moene rundt Hønefoss målt seismisk tilsammen 11 670 m profil. Lydhastigheter, sjiktgrenser og dypet til fjell ble beregnet langs profilene.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål.
Borhullsmålingene ble utført 8. - 11. august og 25. oktober 1977. Det er utført bakkemålinger i feltet tre ganger tidligere: 1) Turammålinger 1958 GM/NGU Rapport nr. 232 B 2) Magnetiske målinger 1959 GM/NGU Rapport nr. 261 3) Selvpotensialmålinger 1970 NGU Rapport nr. 990 I 1959 ble det diamantboret 2 hull og i 1977 3 hull. Boringene ble gjort for å finne årsaken til anomaliene som fremkom ved Turammålingene i 1958.
På anmodning fra bergmester Hansen, Nordland distrikt, er det foretatt en rekognoserende befaring av et karbonatkompleks i Leirfjorden. Analyseresultatene sammen med det visuelle bilde av forholdene skulle tilsi at mulighetene for en økonomisk utnyttelse er meget begrenset. I dag synes anvendelsesområdet å være begrenset til jordforbedringsmiddel.
Etter forespørsel fra Nord Trøndelag fylkeskommune, har NGU utført sand og grusundersøkelser i tre områder i Snåsa. Arbeidet er finansiert over kap. 576, post 21 på kommunaldepartementets budsjett. Undersøkelsene har bestått i kartlegging, seismisk profilering og boring i felt. Ved NGU er feltresultatene bearbeidet og betongstøping er utført ved SINTEF. NGU har lagt vekt på å komme fram til den forekomsten i Snåsa som best egner seg til betongvareproduksjon.
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten.
Straumsfjell kobberforekomst ligger ved Kvæfjord, vest for Harstad. Geologisk sett hører de til de kaledonske skyvedekker, men bergartenes alder er usikker. Mineraliseringen er en rik kobberparagenese med bornitt, kobberglans, kobberkis med aksessorisk gull, sølv og sølvtellurid. Dannelsen har foregått i tilknytning til skarndannelse i kalkrike sedimenter. Geofysiske undersøkelser, Turam og VLF, viser at forekomstenen er ubetydelige. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til to småbruk.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Vannbehovet er anslått til ca. 4000 l/min. Foreslått dypsnitt- undersøkelser i dynesand.
Prøvet dypsnitt i 8 - 10 punkter, prøvetatt i to. Uttak av større grunnvannsmengder kan ikke påregnes i området.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Det antas mulig å lage kunstig infiltrasjonsgrøft ved utskifting av massene.
Forslag til drenering av for høy grunnvannstand, Drøbak kirkegård.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov opptil ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 750 l/min. Anbefalt 16" - prøvebrønn ved pkt.3 ( 3073 68078 ) og seismiske undersøkelser.
Anvisning av borested for vannforsyning til fiskeoppdrett.
Vurdering av prøvepumping og senkningsdata ( magasinanalyse ) foretatt i 1977 og 1978. Resultatene tilsier at feltets naturlige kapasitet utgjør ca. 600 l/min. Dette kan økes til ca. 100 l/min. ved kunstig infiltrasjon. Foreslått infiltrasjonsforsøk.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Anvisning av borested og plass for gravet brønn for vannforsyning til bolig og utleiehytter, Sandalen.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig etter mislykket boring.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bilferger.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. 2 alternative bore- plasser ble tatt ut. Bergart sliregneis med hovedstrøk nord - nordvest - nordsydøst, nær loddrett fall.

Sider