120 resultater
Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvann og bli kvitt avløpsvann for planlagt utbygging. Steder for brønnboring i fjell for mindre forbruksenheter ble anvist. Større mengder avløpsvann kan ikke infiltreres.
Befaring ble foretatt 23 - 7 - 73 for å undersøke rullestein i strandbeltet vest for Eggum. Det er spørsmål etter rullestein med diameter 1/2 - 1 m. som selges i skiver 11 - 13 cm. tykke og poleres på ene siden. Fra Eggum og vestover i en lengde på ca. 2 km. og en bredde på 30 - 40 m. er det et belte med rundede blokker. Prøven som ble tatt og som viser at de er homogene og spekkfrie ble forelagt Stenkontoret som viste en positiv interesse. De undersøkte bl.a. er monzonitt og gabbro.
Ca. 40 boliger og hytter har felles vannverk fra to borebrønner. Det var ønsket å skaffe mer vann. Ny brønnboring vil lett ta vann fra eksisterende brønner, så dette ble frarådet. Anbefalt å bygge utjevningsbasseng.
Det ble samlet inn 187 vaskekonsentrater som ble undersøkt med 4 V-lampe. Lokaliteter med høyt innhold av scheelittkorn ble undersøkt. lokaliteter hvor scheelitt er funnet i fast fjell ble undersøkt. resultatet av wolframpros- pekteringen var negativ. Elva Berransen i Kolsvik, ble vasket med gull vaskemaskin for å fastslå gull- gehalten i løsmassene. Den høyeste gahalt som ble funnet var ca 0,2 gr/m3. Peridoitten ved Heggefjord og ved Lund ble prøvetatt. De viste henholdsvis 0,30 og 0,39 % Ni.
Objekt 48: Sandtjern skjerp Objekt 49: Skiftesmyra skjerp Objekt 50: Stordalen-anomaliene
Det var ønsket grunnvannsforsyning til vannverket for Skjærhalden. Sonderboringer i en sandavsetning ble utført. Anbefaliger for brønn i løsmasser ble gitt.
Vannverket, som forsynes med overflatevann, ønsket tilskuddsvann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for i alt 19 enkeltsteder i Tranøy kommune.
Det var ønsket grunnvann til et feriehjem. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 3 - 4 planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder kart over de høyeste anomalier på kobber, bly og sink i bekkesedimenter fra Grong-feltet.
Det var ønsket mer vann til boligfeltet. Sted for brønnborng i fjell ble tatt ut.
I tilknytning til ny veg gjennom Steinkjer skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger i Eggeåsen med sikte på å finne en gunstig tunneltrase gjennom åsen. Målingene forgikk på vanlig måte. Med få unntak ble seismogrammene gode og fjellets beliggenhet ble fastlagt med relativt stor sikkerhet.
Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1973: 12 nye hull, forlengelsen av fire hull boret i 1972 og ett borhull, totalt 5754 m.
Rapporten beskriver resultatene av geologisk kartlegging langs Rånamassivets nordlige periferi og presenterer kart over Bruvannsfeltet M:1:2 000, Arnes- hesten M:1:10 000 og Saltvikfjellet M:1:34 000. Rapporten er skrevet på engelsk.
Etter forespørsel fra Historisk Institutt ved H. Salvesen ble det forsøkt med magnetiske målinger for å kartlegge en jernvinne. Det ble målt i et rutenett med 2 m avstand mellom punktene og i en høyde av 50 cm over bakken. Det kom fram en del tydelige anomalier som sannsynligvis svarer til forekomst av slag.
Nord for Nesåvatnet faller VLF-anomaliene og anomaliene fra Turam-målingene i 1959 meget godt sammen. Målingene tyder på et østlig fall. Ved Nordre grubefjell gir målingene fortsatt lange positive VLF-anomalier (NGU Rapport nr. 1121). Det er mulig disse noe uvanlige anomalier skyldes et magnetisk legeme, og det foreslås derfor at profilene måles med magnetometer.
Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs en forkastningssone som går i SØ retning fra Trollfjorden på vestsiden av Varangerhalvøya til Komagelva på østsiden. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink og nikkel.
Ved helikoptermålinger i Grongfeltet i 1972 ble det i strøket Hausvik - Små- vatnan påvist et stort antall ledende soner. NGU fikk i oppdrag å kartlegge sonene noe nøyere ved Turammålinger. Målingene foregikk ut fra flere alternative kablopplegg. Det målte område er 23,5 km2 stort. I alt ble målt 72 profilkilometer med Turam. Det ble dessuten målt 13 profilkilometer med VLF. Feltet overlapper litt av det område som ble målt ved Hausvik i 1943 (Rapport nr. 38).
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
I forbindelse med planlagt brønnboring til kafeteriaen som skal bygges, ble avløpsforholdene vurdert, og råd ble gitt.
Det var ønsket ny vannkilde til eiendommen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Målingene gjaldt forprosjektering for en kai, som det kunne bli aktuelt å bygge ved Skånes, hvis det ble stor produksjon av sement basert på kalkforekomstene i Tromsdalen. Det ble målt ut til vanndyp på ca. 20 m, og maksimal løsmassetykkelse ble beregnet til ca. 40 m.
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Under oppdragsnummer 1065 ble det utført undersøkelser på en rekke objekter. Det vises til NGU Rapport nr. 84.091: Statusrapport for geofysikk utført i Nord-Trøndelag fylke (1984).
Det var ønsket grunnvann til en planlagt helårsbolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 7400. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot o. terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971 og 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 8000. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene er utført 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning hyttefelt.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning og avløpsinfiltrasjon for en rekke utbyggete og planlagte turiststeder i regionen. Anbefalinger blir gitt.

Sider