125 resultater
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til skole og boligfelt. Jfr. også rapport av 31/7 -67.
Det var ønsket grunnvann til 2 bolighus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Koppang centrum fra elveslettene ved Glomma.
Det finnes en borebrønn på stedet, men den gir ikke noe vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Brev: 2134/72G Øyene Moflag og Slåtterøy får vann gjennom sjøledning fra Tomma 12 km unna. Vannet faller bort i perioder, pga. teknisk svikt. De ønsker grunnvann som sikkerhet/reservevann. Det er stor saltvannsfare ved boring over hele området pga. det lave terrenget. Grunne hull gunstig plassert vil kunne gi noe fersk- vann forutsatt lavt uttak som ivaretar ferskvann-saltvann-balansen. Noen boresteder ble anvist.
Rapporten omhandler et måleoppdrag for Stavanger Staal A/S over et område mellom Ballangen og Skjomen syd for Narvik. Formålet var å prøve med magnetiske målinger fra fly å kartlegge Råna norittmassiv og eventuelle strukturer i dette. Området dekker ca. 300 km2, og det ble valgt å fly pro- filer i øst-vest retning med 500 meter mellom profillinjene. Flyhøyden var 1 350 m over havnivå.
Brev: 3250/72G 300 personer og 2 fiskebruk trenger omlag 10 m³/time utjevnet. Fiskebruket er største forbruker, men kan kansje dekke en del av forbruket ved sjøvann. Bergarten er en massiv, grovkornet lett foliert rød-granitt, som virker svært tett, 2 sprekkesystemer virker lovende. Det anbefales imidlertid i rapporten å satse på en kilde like vest for plantefeltet dersom den ved målinger over året viser seg å føre nok og godt vann.
Brev: 3293/72G Dwr planlagte turistsenter antas å få et vannbehov 10m³/døgn. Bergarten er granodiorittisk og amfibolittisk gneis, stedvis skifrig. Vannforsyningen anbefales løst ved borebrønn i fjell, boret skrått 70o mot øst, N100.
Hytta har en gammel borebrønn i fjell, men den gir nå for lite vann. Sted for ny borebrønn ble tatt ut.
Kristiansund vannverk trenger mange titalls liter pr. sekund suppleringsvann i perioder av året fram til 1976. Vannmengder av denne størrelsesorden ansees det ikke mulig å skaffe fra grunnvann i Kristiansund og Frei kommuner.
De kombinerte potensialmålinger indusert polarisasjon, ledningsevne og selvpotensial som er behandlet i denne rapporten, utgjør en del av oppfølgingsarbeidene etter geokjemiske undersøkelser i forbindelse med NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var primært å påvise blymineraliserte soner. Det ble observert flere interessante anomalier som må undersøkes nærmere.
En brønn var påstått skadet av et veianlegg. Oppdraget gikk ut på å finne en ny brønnplass. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket forsynes fra to borebrønner i fjell. Det var ønsket å få noe mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvann til hønseriet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
En gammel borebrønn i fjell gir ikke vann mer. Det blir gitt en vurdering av mulig sammenheng med nærliggende kloakk- tunnel.
Forslag til utvidelse av eksisterende grunnvannsanlegg.
NGU skulle finne vann til planlagt boligfelt for 40 boliger (senere 300 boliger). - Under befaringen ble det tatt ut 3 borsteder. - Det er foretatt kostnadsberegninger for boringer.
Antall profilkilometer 1160. Profilavstand ca 2 km. Flyhøyde 4500 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rosendal trenger i dag 1/2 m3 vann pr. min. i år 2000 vil det neppe overstige 1 m3 pr. min. Det anses sannsynlig at slike mengder grunnvann kan skaffes ved Kalvatrø. Det anbefales brønner bygget av kumringer. Prøvebrønnen ved Hattebergselvo anbefales undersøkt med hensyn til forurensningsvern, event. gravd dypere dersom den ikke allerede er tilfredstillende.
Vatnforsyningen til Åndalsnes og Isfjorden leverer idag ca. 1.2 kb.m/minutt, mens prognosene for år 2010 antyder ca. 5 kb.m/minutt. Vatnmengder av denne størrelsesorden kan skaffes fra grunnvatn i Raumas delta i området syd-øst for Sogge. Analyser av vatnet viser god kvalitet. Vatnet anbefales pumpet ut gjennom rørbrønn med horisontaltliggende filter.
Rapporten beskriver et program skrevet i COBOL og kjørt på UNIVAC for gene- rering av tilfeldige tall mellom to skrankeverdier gitt av bruker. De ran- domiserte analysenumrene brukes til å bestemme analyserekkefølgen av prøvene. På denne måten kan man unngå at en eventuell systematisk lab.feil kan gå igjen i naboprøver og således skape falske mønstre.
J.fr. rapport nr. 1053. Antall profilkilometer: 3000. Profilavstand: Varierende. Flyhøyde 1000 fot o.h. Sjøkart nr. 309, målestokk 1:350 000 Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Ved seismiske refraksjonsmålinger skulle en ta sikte på å bestemme beliggenheten av fjelloverflaten og vannspeilet og om mulig påvise sjiktgrensen i overdekket. Resultatene skulle for det første brukes til å vurdere de hydrogeologiske forhold i området omkring Korgen hvor det planlegges bygging av vannverk basert på grunnvann. For det annet regnet en med at målingene skulle bidra til å skaffe et bilde av ressursene av nyttbar grus på Hovemoen.
Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område syd for Alta. Det er en regional kartlegging med særlig vekt på å avgrense om- råder som inneholder "Altaskifer". Området omfatter middelsmetamorfe berg- arter som utgjør den Kaledonske skyvedekkekomplekset kalt Kalakdekkekomplekset Komplekset består av to skyvedekker. Det underste, kalt Gargia-dekket, er delt i to: 1)Komsagruppen, meta-arkoser av antagelig eokambrisk alder.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til hele kommunen, alternativt deler av kommunen. Det blir gitt anbefaliger for videre undersøkelser både av løsmasser og fjell.
Denne oversikt over de kvartærgeologiske forhold omkring Frya og Kjønnåsen er laget for Regionplanrådet for Sør-Gudbrandsdalen til bruk for arealplan- leggingen i dette området. Oversikten er en kort, foreløpig sammenstilling. I løpet ab 1973 vil det foreligge en mer detaljert presentasjon av data og beskrivelser av området i forbindelse med prosjektet "Kvartærgeologi og arealanvendelse i Ringebu".
Feltarbeidet i 1971 var lagt opp etter en reiserute hvor det tidligere ikke var foretatt undersøkelser etter brukbart fast fjell og grusavsetninger til vegformål. - Det ble utført befaring og prøvetaking og det ble kjørt sprøhet og flisighet, kornfordeling og humusanalyser. - Analyseresultatene er anført på kornfordelingsskjemaene. Beliggenhet for hver prøvested er innplottet på oversiktskartet over Troms.
Det blir gitt en vurdering av muligheten for, og effekten av, å bygge opp en kunstig grunnvannsrygg mellom Gardermoen flyplass og hoveddelen av grunnvannsmagasinet på Øvre Romerike.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning til tettsteder i Stryn kommune
Rapporten beskriver resultatet fra en utredningsgruppe om lagring av geodata ved NGU. Rapporten behandler temaene status ved NGU, status av nasjonale og internasjonale geo-edb systemer, behov for edb ved NGU, utbygging av edb ved NGU og anbefalinger.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Harpefoss fra løsavsetningene ved Lågen.
Undersøkelsen består av: A. Kjerneboring i Tromsdalen, Verdal. B. Kjemisk analyse av 14 kjerneprøver.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til Morterud Vannverk.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 6000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Fikk i oppdrag og undersøke fundamenteringsforholdene ved: A. Skavlen TV - sender, Nord Trøndelag. B. Bringa TV - omformer, Sogn og Fjordane. C. Vega TV - sender, Nordland. Befaringen ble foretatt på alle steder i tidsrommet 27 april - 29 juli 1972.
Hensikten med befaringen var å avgjøre om kvartsforekomsten var verd en nærmere geologisk undersøkelse. Kvartsen opptrer i en pegmatittgang i en metadiabas-sone. Så og si hele forekomsten er overdekket. I SØ er kvartssonen rundt 5-10 m bred og ca. 30 m lang, Det antas at det i dette området kun er 2-3000 tonn kvarts. Dette området er uinteressant. På NV-siden fins en langt større pegmatitt som muligens har en sentral sone av grovkornet kvarts.

Sider