109 resultater
Boringene ble foretatt som ledd i undersøkelsene etter god stein for asfalt-singel og pukk. Det ble boret i 4 forskjellige prøvefelt med 5 hull a 1 meter i hvert felt. Det ble altså boret i alt 20 hull med samlet borlengde 20 meter.
Det var ønsket vann til en planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved 1. Kraftstasjonsområdet ved Sildvik, 2. Kraftstasjonsområdet ved Nordelva, 3. Kraftstasjonsområdet ved Kobbevatn, 4. Området Kobbevatn - Fjeldbu.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Det var ønsket vann til skole med internat. Under befaringen var brønnboring i fjell i gang, men med lite vann. Nytt sted for boring av ny brønn ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
NGU Rapport 620 A omhandler den regionale malmleting som i 1965 ble utført i Caskias grønnsteinsområde. Resultatene fra mikroblokkletingen forelå ikke da rapport 620 A ble skrevet, og det ble derfor nødvendig å utarbeide foreliggende tilleggsrapport. Mikroblokkletingen omfattet 10 lokaliteter.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Formålet med boringene var å undersøke en forekomst som inneholder sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Det var tidligere boret 5 hull på geokjemiske anomalier samt utført geofysiske målinger i området, jfr. GM Rapport nr. 347 og GM Rapport nr. 370. Ved de nye boringene ble det satt ned 4 hull med samlet lengde 254,90 meter. Overdekket besto av sand og stein og hadde en mektighet på 8-9 meter.
Formålet med boringene var å kartlegge den geologiske lagfølge ned til underliggende prekambrium. Det ble boret ett hull ved Tenåsen og ett hull ved Osen på tilsammen 311,30 m. Den tekniske rapport inneholder en økonomisk oversikt over boringene samt sammendrag av skiftrapportene. Borhullenes plassering er ikke nøyere angitt i rapporten. En viser til NGU-publikasjon nr. 242 av Holmsen og Skjeseth som beskriver de geologiske resultater av boringene.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. En brønnboring i fjell var ut- ført der skolen opprinnelig var planlagt, men det blir for kostbart å legge ledninger derfra. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsen ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. Sand og grusforekomster i området hvor berggrunnen består av skifer ser ut til å være av dårlig kvalitet. De mest lovende grus og sandforekomster finnes i granittområdene i den nordlige del av Nordland, særlig i Beisfjord. Dessuten ser forekomsten i Rognan i Saltdal ut til å være brukbar, selv om den inneholder endel lag av mo. Det ble tatt prøver til kornfordeling.
Det var ønsket ny vannforsyning til en bolig, etter at eksisterende brønn var blitt forurenset. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Det er boret 4 brønner innen et begrenset område, og kapasiteten blir nå for liten. Det gis en vurdering av eventuell sammenheng mellom brønnene.
- Undersøkelse ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. - Det ble foretatt prøvetaking, avgrensing og mektighetsvurdering av forekomsten. - Avsetningen er minst 1 mill. kbm. trolig vesentlig mere. Det er ingen bebyggelse her. Materialet veksler fra grov grus til lag av mo / mjele.
Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren.
Det var ønsket mer vann til gamlehjemmet. Det ble anbefalt å utbedre / fordype eksisterende brønn i løsmassene.
Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig.
Det ble boret 12 hull ved Lid og 4 hull ved Eitland med samlet lengde henholdsvis 212,90 meter og 107,30 meter, totalt 320,20 meter. Resultatene av boringene foreligger i rapportene 736 A og 736 B forfattet av Jens Hysingjord som var ansvarlig leder for boringene. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Formålet med boringene var å foreta en videre undersøkelse av forekomsten. Det ble i alt boret 16 hull av samlet lengde 2.131,75 meter. Boringene foregikk med 2 maskiner. Det ble foretatt avviksmåling i 3 hull. Det henvises til geologisk rapport nr. 742 og til mange tidligere og senere rapporter.
Koordinatene angir endene av jernbanetunnelen. Oppdraget gikk ut på å bore 2 hull for å undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved tunneltraseen Asker-Lier. Det ble boret ett hull ved Fuglemyr og ett hull ved Kjøsmyr. Det første var 199,80 meter langt, det andre 153.30 meter. Foruten tabeller over hullavvik og skiftrapporter er rapporten vedlagt kjernebeskrivelser. Teknisk/intern rapport i eget hefte ligger i arkivet sammen med foreliggende rapport.
Formålet med boringene var å undersøke en anomali som var påvist ved elektromagnetiske målinger. Det ble boret 2 hull på tilsammen 333,36 meter.
Det var ønsket vann til kirken og et planlagt helsehus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs 4 profiler i tilknytning til en påtenkt utvidelse av oppdragsgiverens lagerbygg. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Dypene til fjell ser ut til å være av størrelsesorden 10 - 15 meter.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et 760 km2 stort område mellom Dombås og Hjerkinn. Den sydvestligste delen av dette området, ca. 500 km2, behandles i denne rapporten. Den resterende del av området behandles i rapport 685 B. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til boligfelt og skole. jfr. også rapport av 14/11 -72.
Det var ønsket ny vannkilde til gården etter at eksisterende brønn var blitt forurenset. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til gården og et planlagt lagerskur. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 5 hus. Under befaring var en brønnboring i gang, men den ga ikke vann. Alternativt sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en bensinstasjon. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Første del av undersøkelsen omfattet en nøyere kartlegging av den kjente kobberforekomst ved Ingeborgvann, og her ble det målt et område på 5-6 km2 langs det aktuelle strøk. Det var ellers stilt som oppgave å undersøke det malmførende nivå i Baldoaivvesynklinalen i strøket syd for Stålhaugen/Stordalselven. I dette område ble det målt et 7,5 km langt og 2 km bredt felt. I søndre del (kobberfeltet) ligger mange gamle skjerp.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Tre bolighus hadde fått ødelagt sine brønner i forbindelse med bygginge av motorveien. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Fjellets beliggenhet under sjøbunnen skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger langs traseen for en påtenkt veibro mellom Børøya og Langøy. NGU ble videre engasjert til å måle 3 korte profiler ut fra sørøstspissen av Børøya. Dypene til fjell er forholdsvis små (maks. 6 - 8 m.). De registrerte lydhastighetene tyder stort sett på solid fjell.
Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift.

Sider