27 resultater
Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.
Hensikten med boringene var å undersøke den kjente kobberforekomst på grunnlag av foreliggende geofysiske anomalier. Det ble boret 10 hull av samlet lengde ca. 780 meter.
Kobberforekomsten Suovrarappat som ligger ca. 40 km NW for Kautokeino ble oppdaget ved blokkleting i 1958. Dette førte til at det samme år ble utført selvpotensialmålinger og magnetiske målinger i området (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Resultatene var såvidt positive at det i 1959 ble gjennomført et større undersøkelsesprogram som omfattet elektromagnetiske målinger (GM Rapport nr. 244 A) geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring av 10 nye hull.
Et område av ca. 65 km lengde fra Tvedestrand til Langesundsfjorden, fra kysten og ca 20 km inn i landet ble dekket med magnetiske målinger fra fly. Flyhøyden ble holdt på 500 fot og profilavstand var 500 meter. Resultatet er gjengitt som magnetiske kart i målestokk 1:25 000. Som topografisk grunnlag er benyttet en flyfotografisk mosaikk.
Tverrslag 6 ligger nord for Wallenberg skakt i 430 meter dyp og har retning omtrent nord-syd. Tverrslaget er tidligere undersøkt 2 ganger ved el.magn. målinger, første gang i 1954 mens inndriften pågikk, andre gang i 1955 etter at tverrslaget hadde fått sin nåværende lengde på vel 1 400 meter, kfr. rapportene 135 C og 157 C. Målingene ble begge ganger forstyrret av effekter fra tekniske anlegg.
Følgende 6 rapporter over tidligere målinger over Hovedmalmen/fortsettelse Vest skal nevnes: 124 A og B, 135 D, 157 A, 235 A og B. De nye målingene ble foretatt ut fra kabel utlagt på malmens sydside og med vestre elektrode plassert i Dragset Grube. Østre elektrode ble koblet til Vestmalmen og mål- ingene foretatt i området 500 V - 2 500 V. Deretter ble de samme profilene målt pånytt med østre elektrode lagt ut i dagen ved Dalatjern.
Målingene omfattet 22 hull, 14 er boret vertikalt og 8 på skrå. Den samlete lengde av hullene er ca. 7 100 meter. Ved tidligere borhullsmålinger på nivå 481- omtalt i rapportene nr. 224 og 235 C - disponerte GM målespole kun for bestemmelse av feltstyrkens komponent parallelt hullretningen. Etter at det var laget spole for måling også av feltstyrken vinkelrett på hullretningen fikk GM i oppdrag å foreta nye el.magn.
Etter funn av kobbermineraliserte blokker ble det i 1948 utført selvpotensial- og magnetiske målinger i Suovrarappat (GM Rapport nr. 228). Nå var det stilt som oppgave å foreta el.magn.målinger. (Turam) i det samme område. Turam- målingene dekker et areal på ca. 38 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner over det meste av feltet. De fleste soner antas å være grafittførende, men gir be- tydelig informasjon om strukturelle forhold.
Målingene ble utført i 1959 og var nærmest en test av utstyret. Prosjektleder I. Aalstad.
Undersøkelsene ble utført i forbindelse med pågående diamantboringer på forekomsten, jfr. GM Rapport nr. 300 A.
Boringene var et ledd i undersøkelsene av kobberforekomstene i Bidjovagge og foregikk på basis av forutgående geofysiske målinger. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 713,60 meter.
Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.
Oppgaven var å forsøke magnetiske målinger fra fly som et middel til å finne vraket av M/S "Onega" i Østersjøen utenfor Stockholm skjærgård. Målingene ble foretatt med en flyhøyde på 10-12 meter over havoverflaten og langs profiler med ca. 200 meters innbyrdes avstand. Som navigasjon ble benyttet det faste svenske Deccanett. Det ble påvist ialt 12 punkter som kunne representere magnetiske anomalier fra et vrak.
For nærmere å belyse forholdene ved et kanalprosjekt ved Holmfoss skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs et antall profiler. De resulterende løpetidsdiagrammene har ikke gitt grunnlag for helt entydige tolkninger. En vil derfor tilråde kontrollboring i noen få utvalgte punkter for å få verifisere de seismiske målinger.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekningens mektighet for å belyse spørsmål i forbindelse med vannforsyning. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av seismogrammene ble under middels god.
I 1958 ble det foretatt orienterende elektromagnetiske målinger over og om- kring forekomsten, GM Rapport nr. 232 B. Samtidig ble det også gjort forsøk med magnetiske målinger som viste at forekomsten gir anomalier. Det ble derfor besluttet å foreta videre magnetiske målinger i feltet. Alle profiler som var målt elektromagnetisk ble målt magnetisk. Målingene dekker et areal på 1,2 km2 I likhet med de elektromagnetiske målinger tyder de magnetiske målinger på at nikkelforekomsten er meget liten.
I forbindelse med fundamentering av et større lager- og forretningsbygg skulle dypet til fjell bestemmes i 6 profiler. Overdekket besto av leire, delvis påfylte masser. Måleprofilene ble hovedsakelig lagt i ferdig utgravde grøfter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode. Det ble registrert mektigheter av overdekket varierende fra 0 til 12 meter.
Oppgaven besto i å måle 3 lange øst-vest profiler for å finne eventuelle nord-sydgående grafitthorisonter. Tilsammen utgjør de målte profiler en lengde på ca. 87 km(22,5 20,5 og 44 km) Det ble observert anomalier på en rekke steder.
Rapporten tar for seg 11 forekomster beliggende langs Agjetjokka og Kautokeinoelven (kartblad Siebe) samt 2 forekomster beliggende nord for Kautokeino. Den ene av de to sist nevnte ligger ved Breibuktnes 4,5 km nord for kirkestedet (kartblad Kautokeino), den andre ligger ved Masijokka bru (kartblad Masi).
Det var tidligere funnet malmblokker i feltet (GM Rapport 254 B), og formålet med den foreliggende undersøkelse var å påvise eventuelle ledende soner i blokkområdet. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Turammålingene ble supplert med selvpotensialmålinger. Ved Turammålingene ble det påvist to tildels sterkt ledende soner som stort sett er parallelle og ligger 300-400 meter fra hverandre. Over en lengde av ca. 500 meter er det brudd i begge soner.
Under et sentralt beliggende platå på Litlabø var det ønskelig å skaffe seg et best mulig bilde av fjellets beliggenhet med sikte på aktuelle byggeprosjekter. I den anledning ble GM engasjert for å utføre seismiske dybdemålinger. Det ble utført vanlige refraksjonsmålinger. Seismogrammene ble stort sett dårlige og de har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger med hensyn på dypet til fjell.
I forbindelse med prosjekteringen av kraftverk i Orkla-vassdraget, ble GM engasjert for å utføre seismiske målinger ved Bjørset i Meldal. Det ble målt et 140 meter langt profil tvers over elven. Målingene foregikk etter vanlig seimisk refraksjonsmetode. Man fikk ikke refrakterte impulser fra fjell. Dette betyr at det her dreier seg om meget betydelige løsmasser. Et overslag viser at overdekningen må være gjennomsnittlig minst 45 meter over den 140 meter lange profilstrekningen.
I tilknytning til prosjektering av kraftutbygging i Harpefossen i Lågen fikk GM i oppdrag å fastlegge overdekkets mektighet ved seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler. Seismogrammene kan karakteriseres som noe under middels gode og har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Dette gjelder i første rekke på østsiden av elven. Boringer til fjell i noen punkter skulle dog gi et brukbart grunnlag for vurdering av de fremkomne måledata.
Målingene ble utført i 1959 og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Prosjektleder I. Aalstad.
Det var stilt som oppgave å foreta rekognoserende målinger langs traseen for den prosjekterte kraftledning mellom Skorovas og Gjersvik. I dette område ligger Hausvikfeltet og Homofeltet med en rekke skjerp. Hausvikfeltet ble undersøkt også i 1943, GM rapport nr. 38. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført vanlige Turammålinger ut fra 8 kabelanlegg. Det ble rekognosert et ca. 30 km langt felt i en bredde av 1 000 - 1 200 meter. Arealet av feltet er ca. 35 km2.