30 resultater
I forbindelse med en regionale blokkleting innen grønnskiferområdet langs Stuoravassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven (GM Rapport nr. 254 A) ble det bragt inn prøver av tre blokker fra Gæssemaras. Prøvene besto av en sterkt breksiert albittfels hvor det i sprekkene var utfelt kobberkis og ankeritt. Prøvene var relativt rike, og det ble derfor besluttet å utføre en mer detaljert blokkleting på Gæssemaras. Det ble funnet i alt 127 blokker.
Rapporten beskriver først undersøkelser utført i nordre del av grønnsteinsområdet som strekker seg syd - sydøstover fra Carajavri. Videre omtales befaring av kobberskjerp på Nabar og en magnetkisforekomst i Masi. Rapporten omtaler også undersøkelser ved Vuobmidokka i Reisadalen hvor det foreligger geokjemiske anomalier på bly. Når det gjelder befaringen på magnetkisforekomsten i Masi henvises forøvrig til T. H. Tan's notat/etterskrift datert 27. juni 1968.
I forbindelse med prosjekteringen av et russisk kraftverk i Boris Gleb ble GM engasjert for å utføre seismiske målinger i området. Det ble målt i alt 10 profiler på østbredden av Pasvikelva. Profilene 1 - 6 ble målt i 1958 og profilene 7 - 10 i 1959 etter en justering av prosjektet. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Hastigheten i overdekket og det underliggende fjell var av størrelsesorden henholdsvis 1000 m/s og 5000 m/s.
Kobberforekomsten ble oppdaget under blokkleting i 1958. Det ble straks satt i gang selvpotensialmålinger og magnetiske målinger (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Undersøkelsene ble fortsatt i 1959 etter et større program som omfattet geofysiske målinger (GM Rapport nr. 244 A), geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring. Boringene ble foretatt på grunnlag av de geofysiske anomalier og de erfaringer som var høstet i Bidjovagge. Det ble boret 10 nye hull.
Havnedirektoratet arbeider med planer om å skaffe Vardø fastlandsforbindelse samt en større og bedre havn. I den forbindelse fikk GM som oppgave å bestemme sjøbunn og fjelloverflate langs et profil som man på forhånd anså som en rimelig plassering av en bro. Bussesundet er ca. 2500 meter bredt, hvorav 1800 meter skulle måles seismisk. Dypene fra sjøbunn til fjell ble bestemt ved seismisk refraksjon på vanlig måte.
Undersøkelsens hovedoppgave var regional malmleting. Foruten geologisk kartlegging ble det utført geokjemiske undersøkelser, magnetiske målinger og selvpotensialmålinger. Undersøkelsene har vist at de kjente jernmalmforekomster er av beskjeden størrelse og har lave gehalter av Fe og Mn. Blyforekomsten ved Nedrefoss må også kunne anses for å være uten økonomisk interesse. I to områder hvor det foreligger geokjemiske anomalier på Pb, Co og Ni bør det foretas nøyere undersøkelser.
Det er tidligere utført målinger i feltet og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 195 og 208. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de kjente ledere i Midtfeltet og Bidjovagge Vest I. Dessuten skulle det foretas orienterende målinger i et mindre område ved Suovrarappat 12-13 km nordøst for Bidjovagge. Det ble utført Turammålinger supplert med selvpotensial- og magnetiske mål- inger.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges langs et antall profiler i 2 områder: 1. Tunneutslag i nordre ende av Våmarvatn, 32 4372 66165. 2. Tunneutslag i nordre ende av Totak, 32 4279 66270. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av seismogrammene er stort sett gode, men de har likevel ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Det anbefales at det i noen punkter foretas boringer/sjaktingerfor å klarlegge forholdene.
Som et supplement til tidligere grunnundersøkelser (GM rapport 212) ble det foretatt seismiske refraksjonsmålinger. Resultatene er gjengitt som profiler.
I forbindelse med prosjekteringen av et større damanlegg skulle det foretas seismiske dybdemålinger langs et antall profiler i Finndalen. Geofysisk Malmleting hadde tidligere utført seismiske målinger her (GM Rapport nr. 128) og disse målingene skulle nå suppleres. Det ble foretatt refraksjonsmålinger på vanlig måte langs en rekke profiler. Det ble reistrert løsmasse med tykkelse opp til 25 - 30 meter.
Forekomsten ligger i grenseområdet mellom en overliggende gabbro og en under- liggende grønnsten. Malmen er undersøkt ved en mindre skjæring etter strøket og et lite tverrslag mot hengsiden. I skjæringen står en ren magnetkis med betydelig nikkelinnhold. Malmens ledningsevne er høy. Hensikten med målingene var å kartlegge utstrekningen av malmen som er av- dekket i skjæringen. Det ble utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) ut fra ett kabelanlegg.
Undersøkelsen gjalt bestemmelse av overdekkets mektighet for å klargjøre spørsmål i forbindelse med fundamentering av et skolebygg. Tomta var delvis utgravet, slik at øverste løse lag i større eller mindre grad var skrapet bort. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode langs 9 profiler. I øvre løse lag ble det registrert lydhastighet ca. 500 m/s. Herunder ligger et leirsjikt med hastighet 1600 - 1800 m/s. Fjellet viser gjennomgående en hastighet av ca. 5000 m/s.
Undersøkelsens formål var å klarlegge grunnforholdene med henblikk på fundamentering av et påtenkt nybygg ved Østmarka Sykehus. Det ble bestemt at man skulle foreta en kombinasjon av seismiske dybdemålinger og diamantboringer. De seismiske undersøkelser ble foretatt etter vanlig refraksjonsmetode langs 3 profiler. På grunlag av de seismiske målinger ble det boret i alt 8 hull. Overalt ble det boret minst 50 cm. ned i fast fjell. Målingene og boringene stemte godt overens i alle borhull.
Det ble foretatt en geofysisk måling fra fly over et ca. 120 km2 stort område rundt Løkken. Det ble fløyet med en profilavstand på 400 meter og en høyde over bakken på 160 meter. Det ble målt magnetisk med et flux-gatemagnetometer og elektromagnetisk med et måleutstyr bygget av Geofysisk Malmleting. Resultatene er gjengitt som kart med en fotomosaikk i målestokk 1: 20 000 som grunnlag.
Formålet med boringene var å lage et hull for en heisewire. Borplassen var i en påbegynt stigort i tilløpstunnelen til Kildal Kraftstasjon. Hullets lengde ble 32,20 meter. De oppførte koordinater er omtrentlige.
Hullene er boret på den såkalte Vestmalmen - Hovedmalmens fortsettelse mot vest. Målingene foregikk ved 500 per. vekselstrøm ut fra kabel utlagt i dagen- kabelretning øst-vest- og med direkte strømtilførsel til østre ende av Vest- malmen. Under oppdrag 224 (Kjell Overholt) ble det målt i 13 hull, og under oppdrag 235 C (G.F. Sakshaug) i 6 hull.
I forbindelse med prosjekteringen av ny dam i Killinstrømmen fikk GM i oppdrag å utføre seismiske målinger for å bidra til klarlegging av fjellets beliggenhet i det aktuelle område på begge sider av den gamle dammen. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Overdekkets mektighet ble funnet å variere mellom 0 og 40 meter.
I forbindelse med påtenkt gruvedrift under Ørtvann kan det bli aktuelt å tørrlegge vannet ved tunnel til Ranaelv. GM fikk i oppdrag å fastlegge bunnavleiringenes mektighet langs en rekke profiler som dekker en betydelig del av vannet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble oppnådd gode seismogrammer. De ga grunnlag for stort sett entydige tolkninger som i rapporten er vist i grunnprofiler.
De bergmessige undersøkelser som etter hvert ble intensivert førte i 1956-57 til at det ved diamantboring fra gruben ble påvist en forholdsvis mektig malm- sone i 650 meter dyp vest for Hovedmalmen. Etter at vestmalmen nå var til- gjengelig for direkte strømtilførsel, åpnet det seg muligheter for nøyere geofysisk kartlegging. Ved foreliggende undersløkelse ble det utført vanlige Turammålinger. Kabel ble lagt ut langs linje 1 200 N (ca.
Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk arbeider med planer for en større kraftutbygging i Øvre Namsen. I forbindelse med disse planene ble Geofysisk Malmleting engasjert til å utføre seismiske målinger med sikte på å fastlegge overdekkets mektighet på en rekke steder. 1. Tunnelutslag Namsvatn 33 4313 72047, 2. Tunnelutslag Vekteren, alternativ øst 4314 72021, 3. Tunnelutslag Vekteren, alternativ vest 4297 72020, 4. Vekterlisundet, terskel 4318 71996, 5. Vekteren, kanal 4318 71978, 6.
Befaringen ble foretatt etter oppfordring fra Kontoret for områdeplanlegging i Sør-Trøndelag og Stjørna kommune. Formålet med befaringen var å foreta en vurdering av helleforekomster som kommunen planlegger drift på. Bergartene i området er gneiser av forskjellig opprinnelse. Helleforekomstene ligger sannsynligvis i en meget steiltstående antiklinal. De aktuelle forekomster ligger uheldigvis nær foldekneet i antiklinalen og bærer tydelig preg av dette.
Blokkletingen og den geologiske rekognoseringen ble utført som ledd i de regionale malmundersøkelser i Finnmark. Det undersøkte området utgjør 850 - 900 km2. I tillegg til de regionale undersøkelser ble det utført detaljert blokkleting og geologisk kartlegging i et begrenset område på Gæssemaras. For undersøkelsene på Gæssemaras henvises til GM Rapport nr. 254 B.
Som ledd i prosjekteringen av et større industrianlegg på Verdalsøra fikk GM i oppdrag å utføre seismiske dybdebestemmelser i området. Det skulle måles langs 2 profiler på henholdsvis 700 og 1300 meter. Oppdragsgiver foretrakk en reduksjon i kravet til nøyaktighet når man herved kunne redusere prisen. Dette forhold hadde sammenheng med kjennskapet til resultatet av allerede utførte boringer. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Boringene ble foretatt på grunnlag av resultatene fra tidligere elektromagnetiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 60. Det ble boret 4 hull i samme profil ut fra 2 standplasser. I alt ble det boret 8,50 meter overdekke og 191,62 meter fjell. Grafittsoner ble påvist i alle hull.
Formålet med boringene var å kontrollere resultatene fra seismiske målinger og undersøke fjellets kvalitet. Ved Vektaren ble boret 23 meter jord og 66,85 meter fjell fordelt på 3 hull. Ved Tunnsjøelv ble det utført supplerende boringer, jfr. rapport 240/1. I ettertid har det vært vanskelig å finne ut hvor boringene har foregått. Det vises til rapporter over de seismiske målinger, GM Rapport nr. 212 og nr. 238.
Boringenes formål var å kontrollere seismiske målinger og påvise eventuelle sprekker i fjell på stedene: Tunnsjødal Kraftstasjon, Bekkadal, Tunnsjøelv og Tunnsjø Kraftstasjon. I alt ble det boret 348,20 meter i fjell og 93,5 meter i løsmasser. GM Rapport 240/1 har et supplement innbundet i eget hefte som omtaler et senere borhull i Tunnsjø Kraftstasjon. Dette hull er 80,90 meter langt. I ettertid har det ikke vært mulig å finne ut nøyaktig hvor det er boret.