7 resultater
Formålet med undersøkelsene var å fastslå utstrekningen av de kjente malmforekomstene i grubene, samt å påvise eventuelt ukjente malmer i tilstøtende områder. Arealene av de enkelte målefeltene er: Hessdalen Grube 2,1 km2, Storvoll Grube 2,1 km2, Rogn-gruben 0,4 km2, From-gruben o,5 km2 og Harsjø Grube Vest 1,8 km2. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam).
I 1948 ble det gjort forsøk med kryssringmetoden på vasskissonene vest for Høydal Grube. På grunnlag av de gode erfaringer man fikk fra disse målingene fant oppdragsgiver at det ville være av interesse å ta metoden i bruk for mer utstrakte undersøkelser av vasskisdrag i Rindal - Surnadal. Målingene ble utført på grunnlag flybilder og uten forutgående stikning. Tilsammen ble det målt over en strøklengde av ca. 30 km.
I forbindelse med oppdragsgivers prosjektering av avløpstunnel ved Åbjøra- anlegget oppsto spørsmål om overdekkets mektighet i et bestemt parti like vest for elven Begna, ved Åbjøras utløp. Man valgte å anvende elektriske motstandsmålinger ved den såkalte Wenner- metode. Til tross for at forholdene ikke var de beste for elektriske grunn- undersøkelser, ble tykkelsen av løsmassene bestemt med tilfredsstillende sikkerhet.
Det var i første rekke stilt som oppgave å utføre el.magn. målinger (Turam) langs Hovedgrubens sone mellom Dalatjern og Høydal grube, og i et felt på Midtskogen 4-5 km syd for Løkken. Videre skulle det gjøres forsøk med selv- potensialmålinger over kjente vasskisforekomster: Voldeseter (Vaulaseter)- Solåsskjerpet (Rindal), Åmot kisgrube og vest for Høydal grube. SP-målingene skulle forsøkes også i et antall borhull. Endelig gikk oppgaven ut på å for- søke kryssringmålinger.
Det var stilt som oppgave ved målingene i gruben supplert med målinger i dagen å fastlegge beliggenhet og utstrekning av gjenstående malm over og under Storwatz Grube. Det er tidligere (1938 og 1944) utført geofysiske målinger over Storwartz Grube, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr.14 og nr. 41. Ved disse undersøkelsene ble det observert indikasjoner på ledende soner hvis forløp ikke falt sammen med grubens konturer.
Oppgaven var å undersøke områder omkring gamle Killingdal Grube for å finne eventuelle hittil ukjente malmforekomster. Størrelsen av målefeltet var ikke fast avgrenset. Det var uttrykt ønske om at undersøkelsene måtte omfatte den gamle forekomst. På grunn av forekomstens beliggenhet i forhold til tekniske anlegg (taubane og kraftledning) var det klart på forhånd at forstyrrelsene fra disse anlegg ville bli så sterke at en slik undersøkelse ville være for- målsløs.