Tilleggsopplysninger for rapporter på nett

Her finnes tilleggsopplysninger for NGU-rapporter om sand, grus og pukk som går på totalt og utnyttbart volum og klassifisering av forekomster.

Forekomstenes totale volum er basert på et digitalisert areal multiplisert med en anslått gjennomsnittlig mektighet. Utnyttelsesgraden av en forekomst er imidlertid avhengig av mange faktorer. 

Totalt og utnyttbart volum

For å få et tall på hvor stor den utnyttbare delen av forekomsten er, har NGU laget en modell for å redusere totalt volum til utnyttbart volum, figur 1. De reduksjonsfaktorene som brukes er grove anslag som kan variere mye geografisk og vil kunne endres over tid. De tallene som kommer fram, er derfor ikke eksakte, men et forsøk på å gi et mer realistisk bilde av den framtidige tilgangen på byggeråstoff i kommunen.

Modell for å redusere totalt volum til utnyttbart volum, Figur 1
Forekomstens areal multiplisert med en anslått mektighet, uten at det er tatt hensyn til arealbruken, betegnes som: Totalt volum
  Totalt volum redusert med arealer båndlagt av bebyggelse, veger og lignende betegnes som: Totalt utnyttbart volum
    Teoretisk utnyttbart volum redusert ut fra kvalitet basert på kornstørrelse betegnes som: Mulig utnyttbart volum
      Mulig utnyttbart volum reduseres for andre arealbruks-interesser til: Praktisk utnyttbart volum

 

Ved først å redusere for områder som er fysisk båndlagt av bebyggelse, veger osv. får man et teoretisk uttakbart volum. Videre er kvaliteten på massene avgjørende for hvor utnyttbare forekomstene er. Gode forekomster forutsetter i første rekke en jevn fordeling av sand, grus og stein og et styrkemessig godt bergartsmateriale. 

I kommuner med store reserver vil erfaringsmessig de beste forekomstene utnyttes kommersielt. I områder med små reserver utnyttes gjerne masser som i utgangspunktet har dårligere kvalitet, men som gjennom foredling gjøres anvendbare. Når det gjelder enkeltforekomster, har ofte små forekomster større utnyttelsesgrad enn store. 

  • Kommuner med totalt volum <5 mill. m3 sand og grus anses å ha små ressurser. 
  • Er det totale volum mellom 5-20 mill. m3 har kommunen middels med ressurser 
  • Totalt volum >20 mill. m3 regnes som store ressurser.

Mulig uttakbart volum

I Grus- og Pukkdatabasen er det stor variasjon i analysemengde med hensyn til kvalitet, men de fleste forekomstene har informasjon om kornstørrelse (sandinnhold). Ved å redusere det teoretisk uttakbare volum avhengig av kornfordeling får man et mulig uttakbart volum. 

Ser man på enkeltforekomster innen en kommune utføres reduksjonen etter andre volumkriterier. 

  • Forekomster med et totalt volum < 1 mill. m3 anses som små. 
  • De med volum fra 1-10 mill. m3 som middels store.
  • Forekomster med volum > 10 mill. m3 sand og grus betegnes som store. 

Figuren under viser reduksjonsfaktorene som benyttes for enkeltforekomster avhengig av kornfordeling og den generelle ressurssituasjonen i kommunen.

 
Benevnelse Sandandel i prosent Små forekomster < 1 mill m3

Middels forekomster 1-10 mill m3

Store forekomster >10 mill m3
Grove masser < 50 10% 20% 20%
Vekslende masser 50-80 30% 40% 50%
Finkornige masser > 80 50% 60% 80%

Videre kan forhold som forekomstenes beliggenhet, andre arealbruks- eller verneinteresser, fornminner, grunnvann, deponi og lignende være med å redusere utnyttelsesgraden. Da det ikke finnes nøyaktige tall for dette, er det benyttet en konstant reduseringsverdi på 10% for alle forekomster, uavhengig om det eksisterer slike konflikter eller ei. 

Man antar at enkelte forekomster er berørt av større konflikter enn andre, slik at man totalt sett kommer noenlunde riktig ut for en kommune. Ved å redusere mulig utnyttbart volum med 10%, får man et praktisk utnyttbart volum.

Vurdering av forekomstene

Sand, grus, pukkAlle sorteringerI Grus- og Pukkdatabasen er det lagret informasjon om de enkelte forekomstene. Med utgangspunkt i denne informasjonen er det mulig å vurdere forekomstenes egenskaper til forskjellige byggetekniske formål. Et av kriteriene er massenes kvalitet. For grus og pukk beskrives kvaliteten ved egenskaper som bestandighet, styrke, tyngde, form, farge, overflateegenskaper og reaktivitet. 

For betongformål er korngraderingen og innholdet av glimmer- og skiferkorn de viktigste kriteriene. Kvalitet er imidlertid ikke et ensartet begrep, men varierer etter hvilke bruksområder massene skal brukes til. 

De strengeste kravene stilles for bruk som tilslag i vegdekker og betongprodukter som utgjør henholdsvis ca. 10 og 20 % av det totale forbruket. Størst forbruk av masser går til bære-og forsterkningslag i veg (35%) hvor det ikke stilles så strenge krav til kvalitet, og til fyllmasse, vann- og avløpsgrøfter, drensmasse og lignende (35 %).

Analyser av kvalitet

Vurderingene er basert på analyseresultatene av prøver tatt i grus-/pukkuttak eller prøvepunkt, og representerer kvaliteten på massene i sin naturlige tilstand på dette stedet. Da kvaliteten er avhengig av løsmassenes og berggrunnens iboende egenskaper er det tatt hensyn til de geologiske forutsetningene som finnes i kommunen. 

I de senere åra har også utviklingen av teknologi og utstyr for å foredle massene økt anvendelsesmulighetene av i utgangspunktet mindre egnet materiale. Muligheten for å forbedre massenes egenskaper gjennom knusing, sikting og vasking er derfor også vurdert.

Det er store forskjeller på forekomstene i Grus- og Pukkdatabasen. For å forenkle arealplanarbeidet i kommunene, og sikre at de viktigste ressursene forvaltes fornuftig, er forekomstene klassifisert som meget viktig, viktig, lite viktig eller ikke vurdert. Forekomster som har nasjonal eller regional interesse er gitt en spesiell kode. 

Klassifisering av forekomstene

Klassifiseringen er gjort ut fra informasjonen om de enkelte forekomstene i Grus- og Pukkdatabasen. Det er videre skjønnsmessig tatt hensyn til marked, forekomstenes volum og uttakenes beliggenhet i forhold til bebyggelse, vegnett og forbruksområde. 

Selv om analysene representerer kvaliteten på prøvestedet, er i de fleste tilfeller hele forekomsten gitt samme klassifisering. Man må imidlertid være oppmerksom på at forskjeller i kornstørrelse og bergartenes fordeling i løsmassene kan gi ulike kvaliteter innen samme forekomst. 

Vurderingen gjelder både forekomster som kan dekke et lokalt behov og forekomster som kan forsyne større områder med byggeråstoff. Det ligger derfor også en subjektiv skjønn til grunn for vurderingene. Forekomster hvor det er dokumentert behov for massene gjennom drift eller sporadisk drift i massetak eller pukkverk, vurderes som meget viktig eller viktig uavhengig av kvalitet.

Vurderingen må ikke betraktes som endelig. Hva som er viktige forekomster innenfor en kommune kan endres over tid ut fra behov, endret forsyningssituasjon eller andre faktorer.