NGU Rapporter
Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles
ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.
Rapporten beskriver resultatene av oppredningsforsøk på apatitt-rik biotitt-pyroksenitt for å teste ulike oppredningsmetoder i lab skala, for om mulig å produsere et renest mulig apatitt konsentrat. Ikke uventet ga den pyroksenittiske bergarten prosessmineralogiske utfordringer både med tanke på frimaling og selektiv mineral- separasjon. Det ble i denne omgang valgt å forsøke og utvikle et prosessteknisk flytskjema basert på våt nedmaling i stavmølle og flotasjon som første separasjonstrinn. Videre tørking, tørr høyintensitets magnetbehandling og påfølgende syrebehandling.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra NVE laget en rapport som belyser hvilke virkninger vindkraft på land i Norge kan ha for mineralske ressurser og hvilke forhold man må ta hensyn til.
I rapporten er tilgjengelige planer, dokumenter og annen litteratur gjennomgått for å vurdere hvordan mineralske ressurser er omhandlet i forbindelse med allerede eksisterende vindkraftprosjekter nasjonal og internasjonalt.
Prinsipper rundt verdisetting av mineralske ressurser, prospekter og forekomster er beskrevet amt tilgang til NGU sine databaser.
Alle arealinteresser bør behandles på likt grun
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i overflateprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike elementer i havbunnssedimentene.
Young Trondhjemites, the conference for young researchers working with geosciences and engineering in Trondheim, has been arranged in 2018 for the third time. The conference has been held at the Geological Survey of Norway (NGU) on the 16 of March. The programme included 3 invited talks. The first of these talks was presented by Jørn H. Hurum, who gave tips on outreach.
Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal ferdigstilles i 2018 og rapporten her oppsummerer resultatene fra prosjektet pr. februar 2018. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Prosjektet har sin bakgrunn i utstrakt leteaktivitet av flere selskaper i området.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, kommunene Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i regionen kartlegges. I mai-juni 2016 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp korte sedimentkjerner fra 10 stasjoner. Analyse av overflatesedimentenes innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter gir oss et bilde av miljøtilstanden i de ulike delene av studieområdet.
Granatglimmerskifer var det dominerande råstoffet for kvernsteinsproduksjonen i Norge. Bergarten er relativt lett å forme samstundes som han har gode maleeigenskapar. Det er kombinasjonen av det mjuke mineralet glimmer og dei harde granatane (staurolitt for Selbu) som er nøkkelen til suksessen. Den mjuke glimmeren vert nedsliten når steinparet gnurar mot kvarandre og nye harde granatkorn blir etterkvart avdekka. Granatane er med på å knuse kornet samstundes som dei forsenkar steinane si nedsliting. Dei harde minerala blir som armering i den mjuke glimmermassen.
NGU performed consecutive geophysical investigations in the Åknes area from 2004 until 2007 in connection with the Åknes/Tafjord project. These investigations consisted of 10 km of ERT profiling distributed in 10 profiles, 8 km of georadar profiling distributed in 10 profiles and 1.8 km refraction seismic profiling distributed in 4 profiles. All results were presented in NGU reports (Rønning et al. 2006; Rønning et al. 2007), interpretations were made on these results and conclusions were drawn regarding the extent of unstable bedrock in the area.
På MAREANO-toktene med G.O. Sars i 2016 og 2017 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 14 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 9 stasjoner på Kong Karls Land - Bjørnøyrenna-transektet (KKL- Br) og 5 stasjoner å Nordkapp - Sørkapp-transektet (Nk - Sk). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensing (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på 11 av de 14 stasjonene (18 - 71 mg/kg sediment).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden. Prosjektområdet grenser opp til Astafjordprosjektet i nord, der NGU utførte tilsvarende kartlegging i 2006–2012.
Ti sedimentprøver fra norske havområder er analysert for innhold av mikroplast. Prøvene er fra forskjellige avsetningsmiljøer, og analysene er utført på åtte sedimentkjerner tatt med multicorer og to prøver tatt med bokscorer. De øverste 3 cm med sediment på havbunnen er tatt ut for å ekstrahere og analysere mikroplast.
Prøvene ble sendt til et laboratorium i Belgia for opparbeiding og analyse av mikroplast.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser. Med enkelte kjente unntak er de fleste løsavsetningene i fylket dannet i siste istid og i isavsmeltingsfasen for den store innlandsisen som på sitt største nådde helt ut til kontinentalsokkelen.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse.
Norges Geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, Vestfold fylkeskommuner, v/Regiongeologen og arealplanavdelingen i Tønsberg kommune som en del av RPBA-avtalen i Vestfold.
Undersøkelsene viser at det er en del en variasjon mellom syenitter og monzonitter i kommunen. Rombeporfyr, som også opptrer i Tønsberg og har ofte meget høy kvalitet, ble ikke observert i de fire utpekte områdene.
The report gives a description of the geology and field relationships of Ni-Cu mineralisation in 7 ore fields that occur in the Uppermost Allochthon (UmA) of the Scandinavian Caledonides in Nordland where they occur associated with a variety of metamorphosed and/or metasomatically altered mafic-ultramafic rock units.
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen. I senere år er det gjort betydelige oppdateringer av kartet basert på tolkninger av bedre flyfotografier hentet ut fra internet (norgeibilder.no og norgeskart.no), og samtidig er digitaliseringen tatt opp igjen ved NGU slik at kartet nå kan publiseres.
Rapporten omfatter en beskrivelse av løsmassene og istidshistorien i kartområdet.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag for Statens Vegvesen gjort en vurdering av en skiferforekomst i Snilldal i Snillfjord kommune.
Ny fylkesvei 714, Laksevegen, gjennom Snilldalen ble åpnet i 2017. Den nye veien går ved Kudalen/Antonrommet ca 30 meter lenger mot nordøst enn tidligere og skjærer der gjennom sone med skifrig kvartssandstein; registret som en skiferforekomst i NGU’s natursteinsdatabase.
Forekomsten ble befart 10. september 2015, omkring anleggsstart, av Kari Aslaksen Aasly og Jan Egil Wanvik ved NGU, og denne rapporten er skrevet i etterkant av dette.
Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse. De geologiske og geofysiske dataene som presenteres i denne rapporten utgjør NGUs bidrag i et 2-årig forskningsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd, Statens naturskadefond, Aurland kommune og Oslo Energi.
This report presents maps of sedimentary environments and seabed sediments (genesis) in the Nordland VI management area off northern Norway. The maps, which cover about 25 000 km² and water depths from 60 m to 2700 m, are based on multibeam echosounder data (bathymetry and backscatter), 215 video lines each 700 m long, seabed sediment samples from 40 stations (grab, boxcore and multicore) and 5500 km of sub-bottom profiler data. The sedimentary environment map has 6 classes, focussing on present depositional environments (erosion and deposition).
NGU utførte i 2007 georadarmålinger i Troms i forbindelse med løsmasseundersøkelser ved to lokaliteter ved Skibotn i Storfjord kommune og ved lokalitetene Brandmoen og Mortenelva i Målselv kommune. Målingene omfatter totalt 8 profiler med samlet lengde 4703 m.