NGU Rapporter
Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles
ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Kvæfjord area in July and August 2019.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the
recorded datasets.
The geophysical survey results consist of approximately 3200 line-km, covering an area of
640 km2.
The NGU modified Geotech Ltd.
Kalkinnhold i berggrunn er en viktig miljøvariabel som det er sterkt ønske om å utvikle som eget karttema i Det Økologiske Grunnkartet. Det er ingen tvil om at berggrunnens sammensetning har betydning for det biologiske mangfoldet, og at Norges geologi, med sin betydelige diversitet, gir opphav til komplekse og store variasjoner over korte avstander. I NiN 2.0. beskrives kalkinnhold (KA) som variasjon i kjemisk sammensetning og forvitringsegenskaper langs en berggrunnsgeologisk gradient fra silikat- til karbonatbergarter.
I NiN defineres den lokale, komplekse miljøvariabelen «Berggrunn med avvikende
kjemisk sammensetning» (BK) i fem trinn: Normal, Ultramafisk, Jernrikt (kis),
kobber-rikt (kis) og lava. I denne rapporten går vi igjennom disse trinnene og drøfter
datasett og metoder for å kunne fremstille landsdekkende kart. Unntak er
lava(mark), som vi ikke tar opp i denne rapporten siden det ikke er relevant for
fastlands-Norge.
I områder av Agder og Trøndelag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken startet utvikling av metoder og prosedyrer for mest mulig operatøruavhengig kartlegging av glasiale landformer. Områdene ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk.
A catastrophic nuclear accident occurred on April 26th1986 at Chernobyl nuclear power plant outside Kiev, Ukraine. Because of the accident, several areas in Norway received radioactive fallout. Initially, several anthropogenic radionuclides were present in the fallout. However, most of them disintegrated into stable isotopes due to their short half-life. Today, Cs-137 with a half-life of 11,000 days (ca 30 years) remains in significant quantities and may constitute a potential health hazard.
I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk.
New magnetotelluric (MT) data were acquired in the southern Scandinavian mountains to study the crustal structure of the Late Caledonian Gudbrandsdalen Anticline including the Atnsjø tectonic window and the adjacent Middle and Upper Allochthon. The project focuses on investigating the structure of the upper Precambrian basement in the area related to the Western Gneiss Region (WGR), surrounded by the Caledonian nappes.
NGU has performed geophysical logging in two deep boreholes at the Fen complex at Ulefoss, Vestfold and Telemark county. The boreholes were 1000 and 716 m, deep drilled in the carbonate volcano. The purpose was to get petrophysical data for this very unusual carbonatite volcanic rock and to see if there are any orrelation between REE content and petrophysical data. Temperature data was also of interest.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - mai 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Kongsberg sentrum.
Løsmassene i dette området består av breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus med varierende mektighet og sammensetning.
NIBIO-rapport 5/40/2019
Siden 2015 er det gjennomført kartlegging og overvåking av grunnvannets kjemiske tilstand i 14 grunnvannslokaliteter; 8 i områder med urban- og/eller industribelastning og 6 i områder med jordbruksbelastning. Samtlige lokaliteter er i løsmasseakviferer med varierende geologisk oppbygging og forskjeller i hydrogeologiske og klimatiske forhold. Samlet utgjør disse akviferene et utvalg som representerer typiske norske hydrogeologiske forhold med betydelig belastning fra urbanisering og industriell virksomhet eller jordbruksaktivitet.
Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig.
Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl. 2019) beskrives forekomsten i 3 dimensjoner kombinert med beregninger av sannsynlig forekomsttonnasje.
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca. 200m gir dette et totalt volum på
375 000 000 m3 og en tonnasje på i størrelsesorden 1 milliarder tonn.
To korte borehull ble utført i den midtre delen av undersøkelsesområdet sommeren 2018.
Several potential graphite occurrences in Vesterålen were selected for follow-up work based on helicopter-borne geophysical data. The purpose for this is to confirm the existence of the graphite and next to briefly evaluate the quality and quantity of the graphite-bearing structures. The goal for the project, which is sponsored by Nordland county administration, is to increase the knowledge of each individual graphite occurrence.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåket norsk grunnvann i fjell og Iøsmasser siden 1970-tallet gjennom prosjektet Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN). Denne rapporten dokumenterer NGUs overvåkning av grunnvannskvalitet fra årene 2017 og 2018. Rapporten viser rådata, kvalitetssikringsdata, kostnader og inntekter i perioden. Den viser også pågående samarbeid med andre aktører, endringer gjennomført i perioden og planer framover.
The Kordalsnuten-Grøneviksåsen prospect is a 2.8 km2 target area with the potential to become a major international hard rock deposit. Located to the north-east of the operating Berakvam quarry owned by Norsk Stein AS, the prospect has been investigated by NGU to assess its significance.
In the target area, NGU has identified and analysed two rocks of interest for aggregate production. The dominant rock is a uniform granodiorite which covers nearly ninety percent of the prospect.
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler. Disse grunnforholdene gir bygningstekniske utfordringer ved etablering av ny infrastruktur i utbyggingsområder.
På MAREANO-toktene med FF G.O. Sars i 2017 og 2018 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 1 stasjon i SK01, 1 stasjon i SK02, 3 stasjoner i indre Kongsfjorden og 3 stasjoner i indre Rijpfjorden (Svalbard). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensning (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på alle 8 stasjoner (Klasse III: 18-71 mg/kg sediment).
Nye Veier har gått inn som deltager i Coop3 prosjektet (Crustal Onshore-Offshore Project 3) som er et kartleggings- og forskningsprosjekt for Møre-Trøndelag-området. Prosjektet finansieres av 12 oljeselskap, Oljedirektoratet, Nye Veier og NGU. Dypforvitret grunnfjell har vært av særlig interesse for oljeindustrien ettersom det er funnet olje og gass i slike bergarter på kontinentalsokkelen.
On February 16th, 2019 a landslide took place at the Råbygda village just northwest of Orkanger, which resulted in a farmhouse destroyed and one human casualty. As a response to this situation, a multidisciplinary collaboration group was formed tasked to discern and report the causes of the landslide. NVE requested NGU’s involvement in this collaboration and it was decided that a Ground Penetration Radar (GPR) survey should take place to help determine sediment thickness / depth to bedrock for the area and additionally suggest suitable geotechnical drilling positions.