NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Geological and geophysical investigations in Vesterålen were carried out during 2015 and 2016 with additional funds from the Nordland County Administration. A first report (Gautneb, et al., 2017) emphasizes the geological aspects of the graphite prospecting (trenching, sampling, analyses, mineralogy and beneficiation tests). This report describes the results from ground geophysical mapping of graphite mineralisations at five locations in the Vesterålen area.
Norges geologiske undersøkelse ble høsten 2014 kontaktet av gullvaskerne Ove Jensen og Mattias Kristiansen angående nye funn av gullkorn, som veide opp til 17,1 g i løsmassene langs elva Gisna på grensen mellom Rennebu og Oppdal kommune i Sør-Trøndelag.
I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper. Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger.
Denne rapporten beskriver arbeidet og resultatet av stratigrafiske undersøkelser og dateringer av skredavsetninger i det bebygde området Breidokk i Gol. Rapporten er et supplement til den kvartærgeologiske kartleggingen som NGU gjennomførte i Gol i 2015/16, og er tenkt som et hjelpemiddel for faresonekartleggingen av området som NVE skal gjennomføre i 2017.
I samarbeid med Røyken kommune har NGU undersøkt pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet har involvert geologisk kartlegging, prøveuttak, gammaspektrometriske målinger og mekaniske tester for å vurdere berggrunnens egenhet til pukk. Røykens berggrunn består av dypbergarter (Drammensgranitten) tilhørende Oslofeltet, eldre (Proterozoiske)grunnfjellsbergarter samt mindre mengder kambrosilure sedimentære bergarter som er begrenset til den nordøstligste del av kommunen omkring Slemmestad. Drammens-granitten er den dominerende bergartstypen og forekommer både som fin- til mellomkornet og grovkornet.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i 2015 på Hofstad i Melhus, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en sammenstiling av eksisterende informasjon om geologi og landskapsutvikling langs Gaula sør for Melhus med særlig fokus på Hofstad. I tillegg er LiDAR-data benyttet for å gi en detaljert geomorfologisk analyse av landskapet rundt Gaula.
I forbindelse med vegbygging langs E6 sør for Trondheim er det noen steder laget 4-7 m dype skjæringer i løsmassene. Rapporten dokumenterer informasjon samlet inn under befaringer som ble gjort av NGU i leirskjæringene ved Ekra sør for Klettkrysset i juni og august 2016, og nord for Klettkrysset i september samme år. Dokumentasjonen består av korte beskrivelser, foto og oversikt over prøvetaking. Det ble utført prøvetaking av organisk materiale, og noe av dette ble i etterkant valgt ut for datering.
Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet. Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m. Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart.
Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Fauske Marmorbrudd til Norwegian Rose A/S som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS.
Arbeidet med Landsomfattende mark- og grunnvannsnett, LGN, har siden oppstarten i 1977 vært et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnvannsforekomster spredt over hele Norge overvåkes gjennom dette samarbeidet. NVE overvåker grunnvannsstand og grunnvannstemperaturer, mens NGU overvåker grunnvannskvaliteten. Denne rapporten oppsummerer NGUs aktivitet gjennom 39 år, og gir anbefalinger til videreutvikling og forbedringer. Det er så langt utført kjemiske analyser av 2239 vannprøver.
NGU utførte i årene 2004-2006 og 2010 georadarmålinger og refraksjonsseismikk i Erdalen i forbindelse med løsmassegeologisk forskning i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Målingene er utført langs det ca. 8 km lange dalpartiet sørøstover fra Oppstrynsvatnet og i tillegg på Fosnes ved Oppstrynsvatnet. Formålet med de geofysiske målingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene, kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene og påvise fjelloverflatens beliggenhet.
Som del av ORMEL-prosjektet ble det høsten 2015 utført 2D resistivitets- og georadar-undersøkelser ved Elverum sentrum og Ydalir. Målet med undersøkelsene er å kartlegge hvor mye grunnvann, og derav energi som kan hentes ut fra løsmasseakviferen i dette området. Området ved Ydalir og Elverum er en svært homogen glasifluvial og stedvis eolisk avsetning hovedsakelig bestående av sand. Slike typer avsetninger er meget velegnet å kartlegge med georadar, siden massene tillater dyp penetrasjon av radarbølger.
Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr. 750 000,-. Disse midlene går til å dekke kostnader ved feltarbeidet, analysekostnader ved ekstern lab, samt timekostnader.
Refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon hvor en benyttet programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med ny versjon av programmet Res2DInv. Disse nye data er deretter samtolket med resultater registrert under drivingen av tunnelene. Tomografisk inversjon av refraksjonsseismiske data påvirkes i en viss grad av hva for startmodell som benyttes.
Denne rapporten beskriver NGUs metodikk for konsekvensanalyse av fjellskred, utviklet som del av den nasjonale kartleggingen av ustabile fjellpartier som NGU utfører på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE). Innenfor dette prosjektet ble det utviklet og testet ulike metoder som avdekker mulige konsekvenser av et fjellskred.
Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Bordvedåga Be-forekomsten ved Høgtuva som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere høydemodellen med underjords-geologiske data for å skape en helhetlig geologisk-terreng modell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS. Totalt ble de brukt 528 bilder over selve Be-forekomsten og ned not nord til tregrensen.
I 2015 og 2016 blei det gjennomført tokt til Øygarden og Fjell kommunar for å kartlegge utvalde konsesjonsområde for skjelsandopptak, kvar det har blitt tatt opp skjelsand, og korleis dette har påverka botnen. Data vart samla inn ved hjelp av multistråleekkolodd og parametrisk sonar, både i og utanfor konsesjonsområda, blant anna for å kartlegge areal og volum på utatt skjelsand. Generelt ser det ut til å være bra samsvar mellom rapportert volum opptatt skjelsand og volumet vi har kalkulerer er fjerna i dei forskjellige konsesjonsområda.
På oppdrag fra Bergmesteren Raudsand as har NGU utført magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske målinger fra helikopter vest for Raudsand i et område hvor det kan være aktuelt å etablere nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall i fjellhaller. Det var av interesse å kartlegge eventuelle ukjente jernmalm-kropper i området, om det er dypforvitret fjell som kan skape problemer ved byggingen og driften av deponihallene og om det er forhøyete konsentrasjoner av radioaktive elementer i bergartene.
I et samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold (SIV), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Geophysikalische Messysteme (GEOSYM) og Leibniz Institute for Applied Geophysics (LIAG) er det foretatt refleksjonsseismiske undersøkelser på sykehustomta i Tønsberg. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell og samtidig gi en karakterisering av løsmassene. Skjærbølger med varierende frekvens ble generert for hver andre meter langs profiler med energikilden ELVIS III S8 utviklet av LIAG. Reflekterte bølger ble fanget opp av 72 spesialbygde geofoner med avstand 1 meter langs profilet.
I november 2015 ble fire borkjerner på til sammen 200 meter boret ut fra klebersteins-forekomsten Dalhaugen i Vefsn i Nordland. Kjernene ble logget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), g denne rapporten beskriver resultater fra boring og logging. Arbeidet er utført i samarbeid med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) med tanke på å vurdere potensialet for småskaladrift. Målet var å lokalisere den minst oppsprukne delen av forekomsten og kartlegge hardheten mot dypet.

Sider