NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2.
Formålet med undersøkelsen var å klarlegge utstrekningen av to relativt flattliggende malmsoner som ble påvist ved foregående års geofysiske målinger i området (GM Rapport nr. 32). Ved foreliggende undersøkelse ble det utført el.magn.målinger (Turam) ut fra 3 kabelanlegg, 2 anlegg med konduktiv strøm- tilføring og 1 anlegg med induktiv strømtilføring til undergrunnen. Måle- feltet er 2,4 km2 stort. Ved målingene ble utstrekningen av de to forekomstene Nye Lossius Søndre og Nye Lossius Nordre nøyere klarlagt.
Feltene var anvist av statsgeolog dr. Steinar Foslie, og det var stilt som oppgave å undersøke om det i tilslutning til kjente kissoner i feltene skulle ligge forekomster av større utstrekning og mektighet. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. el.magn. induktive målinger (Turam). Utstrekningen av målefeltet ved Hausvik var 900 x 3 200 meter og ved Grønndalsfossen 600 x 1 400 meter. I søndre del av feltet ved Hausvik ble det observert tildels meget sterke indikasjoner.
Ved undersøkelsene i Lossius Grubefelt i 1942 (GM Rapport nr. 32) ble det foretatt orienterende målinger i området ved Sara Grube 800 meter øst for Lossius Grube. Det ble observert indikasjoner på ledende soner som fortsetter mot øst og ut av feltet som ble målt den gang. Oppgaven var nå å foreta en nøyere kartlegging av disse soner og deres forløp videre mot øst. Det ble ut- ført el.magn. målinger (Turam) dels ved induktiv dels ved konduktiv strømtil- førsel til grunnen. Det ble målt et område på ca. 4 km2.
Undersøkelsene er en fortsettelse av målingene i Eikerfeltet i 1940 (GM Rap- port nr. 22.) og oppgaven den samme som den gang, nemlig å lokalisere even- tuelle ertsførende kvartsganger i grunnfjellet. De tidligere målingene har Vist at de ertsførende kvartsgangene kan påvises ved el.magn.målinger (Turam) dersom gangene har noen utstrekning og ikke dekkes av kambro-siluriske lag. Disse formasjonene er godt elektrisk ledende og kan virke sterkt forstyrrende på målingene. Distriktet er kartlagt geologisk av statsgeolog dr. Arne Bugge (NGUpublikasjon nr. 143). Det ble utført 500 per.
På grunnlag av skjerp og avdekninger ved Lossius og Sara Grube og funn av kisblokker i nærheten av Skjerpene, var det formodet at det her kunne finnes malmer av betydning. Det var stilt som undersøkelsens oppgave å lokalisere de eventuelle malmforekomster, samt å klarlegge deres utstrekning. De kjente kismineraliseringer ligger i glimmerskifer med amfibolitt, nær opp i mot kontakten med det overliggende serpentivmassiv. Kontakten er fastlagt nøyaktig ved Lossius Grube og i store trekk østover til Sara Grube. Nord for skjerpe- området er kontaktens forløp ikke kjent på grunn av overdekket.
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca.
Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger.
Flåløkken svovelkisforekomst knytter seg til en gabbroformasjon som her er kilt inn i grønnstensmassivet. Malmene ligger inne i grønnstenen. Ved grube- driften er det ikke påtruffet kissoner av større mektighet, men i nærheten skal det ha ligget en løs svovelkisblokk av meget store dimensjoner. Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente kissoner. Sam tidig skulle det foretas undersøkelser for om mulig påvise hvor den nevnte kisblokken er kommet fra. Det ble foretatt 500 per. el.magn. konduktive målinger (Turam) over et ca. 2,5 km2 stort område.
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer.
Forsøksmålinger ble utført i feltet i desember 1939, kfr GM Rapport nr. 20 Ved disse målingene ble det observert indikasjoner som korresponderer med tidligere kjente ertsførende kvartsganger i det oppsprukne grano-dioritt massiv . På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst går grunnfjellet inn under silurformasjonene. Feltet er geologisk kartlagt av dr. Arne Bugge. (NGU Publikasjon nr. 143).
Distriktet er geologisk kartlagt av dr. A. Bugge, NGU publikasjon nr. 143. I undersøkelsesfeltene opptrer en rekke kvartssoner i grunnfjellet. Sonene er steiltstående og forløper stort sett med retning øst-vest. På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger og mindre drifter som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst løper sonene inn under silur- dekket. Formålet med undersøkelsen var å fastslå om man med geofysiske målemetoder kunne følge de ertsførende gangene inn under silurformasjonen, og eventuelt peke ut rikere partier.
Undersøkelsene foregikk i 4 mindre områder i Porsangerfeltets nordre del syd for bunnen av Porsangerfjorden. I følge professor O. Nordenskjolds beskrivelse av feltet ligger de viktigste mineraliseringer i grønnstein eller i grensene mellom grønnstein og kvartsitt. Her opptrer kobberforekomstern av ulike typer samt svovelkis. I 1938 utførte Compagnie General De Geophysique, Paris selv- potensialmålinger i feltet, og det ble funnet utstrakte potensialsoner.
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
Undersøkelsen ble foretatt etter et program i 4 punkter oppsatt av professor TH. Vogt. 1. Undersøkelse av eventuelt videre utstrekning av Gamle- og Nye Storwartz malmer. 2 og 3. Leting etter malm ved Hestkletten Grube og vest for Klett-tjern. 4. Leting etter eventuelt dypereliggende malmer nord og syd for Storwarz-grubene. Undersøkelsen foregikk ved 500 per. elektromagnetiske mål- inger (Turam), hovedsakelig med induktiv energisering av undergrunnen. Forsøk ble gjort med konduktiv energisering. Ved målingene ble det observert indikasjoner en rekke steder.
Undersøkelsen ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor i alt 8 kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det undersøkte området har et samlet areal på ca. 14 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke stort sett svakt ledende soner som antas å være uten større interesse. Over Dragset Grube foreligger det ingen indikasjoner av betydning.
GM Rapport nr. 11 omfatter feltene nr. 35, 36, 37, 38, 39 og 41 i Lommundal og -Rindal samt feltene Dr. 1, Dr. 2 og Dr. 3 øst for Dragset Grube . Feltene i Lommundal og Rindal har en utstrekning på tilsammen ca. 4 km2 og feltene øst for Dragset Grube ca. 3 km2. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam), og det ble hovedsakelig anvendt induktiv energisering. Ved målingene i Lommundal og Rindal ble det påvist tildels sterkt ledende soner av betydelig utstrekning. Det bør undersøkes hva sonene inneholder.

Sider