NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Nye Veier skal i løpet av 2019 starte utbygging av E6 Ranheim-Værnes. Materialtekniske analyser utført av NGU tilsier at kvaliteten for flere av bergartene som kan opptre langs vegtraséen kan være egnet til vegfundamentet (bære- og forsterkningslag). Det er lite sannsynlig at bergartsmaterialet vil tilfredsstiller kravene for tilslag i vegdekke med høy trafikkbelastning. I et notat fra Statens vegvesen angis at man kan forvente å kunne anvende ca. 25-30% av tunnelmassene fra Væretunnelen og 40% av massene fra Stavsjøfjelltunnelen til overbygningsmateriale ved vegbygging.
Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are fundamentally important in the manufacturing of HiTech and green technology products. Today almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of them are in production. The Fe-dolomite carbonatites (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals. The knowledge of this rock type has, however, been limited to the near surface environment.
Forsøksfiske med aktiv bruk av detaljerte bunntype- og dybdekart fra MAREANO, installert på Olex kartplotter, er gjennomført. Til sammen nitten båter, både havgående og kystbåter. Elleve båter har rapportert sine erfaringer. Båtene har fisket med bunntrål etter hvitfisk og reker, og med snurrevad og line. Fiskerne rapporterer at kartene er lett tilgjengelige, og utformingen av bunntypekartene gjør dem lette å lese og bruke. Detaljeringsgraden rapporteres å være god, selv om noen brukere ønsker seg enda mer detaljerte kart.
Rapporten summerer opp mål og produkter av berggrunnskatlegging prosjektet i Kongsberg-Modum-Hønefoss området, som ble utført på NGU mellom 2010 og 2018.
I samarbeid med Nordland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført kartlegging av bergartskvalitet for anvendelse av knust stein (pukk) som byggeråstoff i Nordland fylke. Målet med dette prosjektet har vært at få en bedre oversikt over variasjonen i bergartskvaliteten i fylket og dessuten undersøke petrografien innflytelse på mekaniske egenskaper. For første gang er sammenstilt prognosekart som viser variasjoner i de mekaniske egenskaper på fylkesnivå i Norge. Prognosekartene er fremstillet basert på bakgrunn av NGUs database av mekaniske egenskaper av ca.
Med utgangspunkt i tallmateriale fra ressursregnskap utført til forskjellige tidsperioder for flere fylker og årlig mineralstatistikk er det beregnet hvor stort CO2 utslipp som genereres ved massetransport av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust berg). Utslippet av CO2 har siden 2011 (mineralstatistikk) vært rimelig stabilt på 131.000 tonn årlig. Beregningen av utslippet for storbyene Oslo, Bergen og Trondheim (ressursregnskap) tyder på at utviklingen går i feil retning med økende utslipp som kan relateres til økt forbruk på grunn av befolkningsveksten.
A total of 37 gas flares have been identified in a 325 km2 area northeast of Kvitøya. Most of the flares occur in the western part of the area. Many occur along a NNW-SSE trend, indicating that they may be sourced from deep-seated NNW-SSE trending faults. Sedimentary bedrock beneath a thin cover of soft sediments is indicated in a small depression in the western part of the study area, where we observe crag and tail structures and outcropping strata. Very few pockmarks occur in the investigated area, and the pockmarks observed are small and shallow.
This report provides a technical summary of the interpretation of green laser and aerial photograph data for seabed sediment mapping in shallow areas, Søre Sunnmøre. This work was conducted under Work Package 10 of the project “Pilotprosjekt - Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal” – a pilot project for mapping marine nature types in Møre og Romsdal. The work builds on two previous projects in the same area which provide the data used here – Marine basemaps Søre Sunnmøre, and the Green Laser Søre Sunnmøre (GLaSS) project.
NGU har som oppdrag fra NVE prosessert loggedata fra fire borehull i det skredutsatte fjellområdet ved Åknes i Stranda kommune. Boring og logging er utført sommer/høst 2017 og 2018. Bakgrunnen for boringene er at NVE skal utrede muligheten for å drenere det skredutsatte fjellområdet. I korthet går dette ut på å drenere ut grunnvannet og dermed senke grunnvannsspeilet. Ved å redusere vanntrykket kan en stabilisere det ustabile fjellpartiet som er i bevegelse. Hovedhensikten med borehullene har vært å kartlegge oppsprekking, vannstrømning og å utføre vanntapsmålinger.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2).
MAREANO (NGU, Kartverket and HI) in collaboration with FFI conducted a survey using the autonomous underwater vessel (AUV) HUGIN HUS to assess the suitability and advantages of AUV-borne acoustic and optical tools for seabed and biotope mapping. Due to poor weather conditions, the first part of the cruise was carried out in Andfjorden, Nordland. The second part was carried out in the main target area of Vesterdjupet, Nordland.
NGU har logget to dype energibrønner på Oslo Lufthavn, Gardermoen. Det ble boret to brønner ned til 1500 m for å ta ut varme til å holde rusegropa på flyplassen isfri om vinteren. Det ble logget temperatur, ledningsevne i vann, total gammastråling, resistivitet i fjell og logging med akustisk televiewer. Hovedhensikten var å beregne temperaturgradient for NGU’s nasjonal temperatur database, men også oppsprekking var viktig å kartlegge. På grunn av ras i den ene brønnen var logging mulig bare til 450 m dyp.
Tunneldrift i bergarter med forhøyet innhold av de naturlige radioaktive elementene U, Th og K kan utgjøre et miljøproblem på flere måter. Det kan utsette tunnelarbeiderne for uheldige strålingsdoser, uheldige konsentrasjoner av radon og støv som setter seg på lungevev. I tillegg kan tunnelmassen etter forurensingsloven være deponeringspliktig. Utbygger plikter å holde den radioaktive eksponeringen så lav som mulig.
På MAREANO-tokt med G.O. Sars i oktober - november 2017 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 5 prøvetakingsstasjoner i områdene MAREANO Øst 4 og 5. Analyser av overflatesedimentene viser at arsen (As) har høye konsentrasjoner i Klasse III og Klasse IV, tilsvarende moderat til dårlig tilstand i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon av kyst- og fjordsedimenter. En enkelt prøve har nikkel (Ni) i tilstandsklasse II (god).
Høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB og andre organiske miljøgifter innenfor område 06 på Sklinnabanken førte i oktober 2017 til at Fiskeridirektoratet stengte feltet for alt fiske etter kveite. I november 2017 ble det bevilget 4 mill. NOK til MAREANO for å kartlegge det aktuelle området i 2018. Det ble bestemt å bruke 10 toktdager med Kartverkets skip M/S Hydrograf. Bemanningen om bord bestod av, i tillegg til personell fra Kartverket, to forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og to fra Havforskningsinstituttet (HI). Toktet fant sted 31. mai - 09.
This report continues our work on refraction seismic modeling in Rayfract® and explores new possibilities offered by the software to create reliable starting models for Wave Eikonal Traveltime (WET) inversion. For this purpose, we used two complex models based on traditional interpretations from Knappe tunnel survey i.e. P1-1 (120 m) and P1-6/7 (240 m). The first model contains three vertical fracture zones below a thin overburden and the second involves a pair of fracture zones overlain by a thick overburden basin.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av kartet "Kvartære sedimenter på kontinentalsokkelen sør og vest for Norge" (Kartvedlegg). I tillegg til å beskrive de forskjellige hovedtypene av løsmasser under et tynt topplag av sand/grus eller silt/leire, gir vi også et innblikk i datatypene som er benyttet for å lage kartet og bakgrunnen for valget av de forskjellige sedimentklassene. Det aller meste av tilgjengelige datakilder er benyttet, men det er viktig å være klar over at datagrunnlaget varierer, både i kvantitet og kvalitet og fra område til område.
Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3). Disse volumene er basert på analysert karbonat i borehullene.
As a part of the MINN project (Minerals in Northern Norway), a helicopter-borne geophysical survey was performed in Lofoten and Vesterålen in 2013. Electromagnetic data from this survey showed up anomalies that may be caused by large graphite mineralisation. With financial support from Nordland County, NGU has performed geophysical and geological follow-up work to 1) confirm the existence of graphite and 2) Briefly evaluate the quantity and quality of graphite structures. The project started in 2015 and the results from the first two years are reported by Gautneb et al.
The individual papers and reports from the NEONOR2 project (Neotectonics in Nordland - implications for petroleum exploration) are compiled in the present report. The results are also summarized and compared to the results from previous research projects (e.g. NEONOR project 1997-2000). The NEONOR2 project was a collaboration project between NGU, Kartverket, NORSAR, Norut, NPD and the universities of Bergen and Luleå. The project was in addition sponsored by the Norwegian Research Council and eleven petroleum companies.

Sider