NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Gjennom det EØS finansierte prosjektet «EU-integrated management system of cross-border groundwater resources and anthropogenic hazards (EU-WATERRES)» ledet av det polske geologiske institutt (PGI) er det gjennomført en spørreundersøkelse om forvaltning av grunnvann i Norge og med fokus på grensetraktene Norge - Sverige. Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk og svarene ble returnert anonymt. I løpet av de to månedene undersøkelsen lå ute ble det mottatt 54 svar.
The Geological Survey of Norway (NGU) carries out systematic mapping of unstable rock-slopes in Norway. Stampa, in Aurland fjord, is among the largest unstable rock-slopes identified so far in Norway. This large instability is composed of smaller unstable sections, one of which called Stiksmoen. Stiksmoen, is located at around 120 m.a.s.l., extends over 23 000 m2 , and faces the Flåm harbor. In the 70s, during the construction of the Fretheim tunnel, the site was mapped, and its displacement rates were measured, but the lower limit of the instability was not accurately established.
On 30 December 2020 a quick-clay landslide occurred in Gjerdrum, Norway. Because of the severe consequences, the Norwegian government appointed an external expert committee to investigate the landslide. In order to investigate the changes in the landscape that could have contributed to the destabilisation of the slopes, a wide approach was necessary.
Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488 jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder. Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og forvitringsmateriale.
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Mjøsa, Innlandet county as part of NGU’s general airborne mapping program in 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2146 linekm data, covering an area of 458 km2 flown on August 30th to September 07th, 2020. The NGU modified Geotech Ltd.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og over eventuell påvirkning av menneskelig aktivitet.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder. Ni-Cu-Co forekomsten ligger i en bimodal ultramafisk-mafisk linseformet intrusjon som er ca. 1,2 km lang og 0,4 km bred og består av omdannet pyroksenitt og gabbro.
I samarbeidsprosjektet ”Forbedrede Forundersøkelser for Utbygging Tunneler (ForForUT)”, mellom NGU og Vegdirektoratet, har en av oppgavene vært å sammenstille verdier for resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. Dette er gjort ved å gå gjennom data fra ca. 200 borehull som er logget av NGU siden år 2000, og frem til våren 2021. Hensikten har vært å finne standardverdier for resistivitet, seismisk hastighet og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket.
Tallmateriale fra tidligere års ressursregnskap er benyttet for å beregne forbruk per innbygger av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg) for alle landets kommuner. I fylker der det tidligere er utført ressursregnskap for flere ulike årer framkommer til dels stor variasjon i forbruket for enkelt kommuner. Tallmateriale fra årlig innrapportering til mineralstatistikk er brukt for å konstatere at forbruk per innbygger kan betraktes som en konstant verdi ved et «normalt forbruk» for en kommune.
Feltarbeid utført 2017-2019 Mareano kartlegger geologi og biologi på havbunnen i norske havområder. Til dette brukes akustiske, flatedekkende data som batymetri og bunnreflektivitet (5 m oppløsning), randomiserte observasjoner fra videolinjer (700 m og 200 m lange), og fysiske prøver. Fram til 2017 ble fysisk prøvetaking utført på ca. 20% av videostasjonene.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 4300 linekm data, covering an area of 860 km2, with 900 km (180 km2) flown in June from Gautefall, and 3400 km (680 km2) flown in September from the base in Rauland area.
Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og stratigrafiske undersøkelser i gravegroper er utført for å gi et best mulig geologisk grunnlag til seinere skredfarevurdering. De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger etter steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred ligger i nærheten av boliger flere steder. Stratigrafien i gravegroper i dalbunnen tyder på at skred fra dalsiden har hatt lengre utløp enn det som kan spores ved vanlig overflatekartlegging.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 5500 linekm data, covering an area of 1100 km2, with 2930 km (586 km2) flown in June from Gautefall, and 2570 km (514 km2) flown in September/October from Ubergsmoen.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled. The <2 mm dried size fraction of these samples were analysed by ICPMS for 53 elements following Aqua Regia digestion. In addition, loss of ignition (LOI) is determined at 480°C.
Two snow-streamer profiles were acquired by the University of Bergen in March and April 2012 within the programme ‘Mineral Resources in Northern Norway - MINN’. The two profiles are located in the Masi and Sennlandet areas in the Kautokeino and Hammerfest municipalities. The data were acquired using a combination of snow-streamer and autonomous nodes. The obtained reflectors can be traced to a depth of 4-5 km. P-wave velocities are obtained from travel-time tomography of manually picked first breaks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig.
I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk.
NGU has studied tomographic inversion of refraction seismic data using the Rayfract software for years. In the present work, the quality of location and characterisation of fracture zones in bedrock as well as the quality of soil thickness calculation and characterisation is studied by modelling of synthetic data. The soil thickness is varied from a thin cover (1 – 5 m) to 20, 40 and 80 m. As a part of this work, the effect of distance to off-end shots outside the receiver spread are studied.
NGU har, som deltager i «Ekspertgruppe for ingeniørgeologi» ved prosjektet E39 Kryssing av Romsdalsfjorden, fått tilgang til mye resultater fra refraksjonsseismikk utførte av flere aktører samt boringer utført av Statens vegvesen. I foreliggende arbeid er kvaliteten på refraksjonsseismiske tolkinger for påvising og karakterisering av svakhetssoner i berg samt tolket dyp til berg og karakterisering av løsmasser vært viktige tema.

Sider