NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488 jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder. Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og forvitringsmateriale.
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Mjøsa, Innlandet county as part of NGU’s general airborne mapping program in 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2146 linekm data, covering an area of 458 km2 flown on August 30th to September 07th, 2020. The NGU modified Geotech Ltd.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og over eventuell påvirkning av menneskelig aktivitet.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder. Ni-Cu-Co forekomsten ligger i en bimodal ultramafisk-mafisk linseformet intrusjon som er ca. 1,2 km lang og 0,4 km bred og består av omdannet pyroksenitt og gabbro.
I samarbeidsprosjektet ”Forbedrede Forundersøkelser for Utbygging Tunneler (ForForUT)”, mellom NGU og Vegdirektoratet, har en av oppgavene vært å sammenstille verdier for resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. Dette er gjort ved å gå gjennom data fra ca. 200 borehull som er logget av NGU siden år 2000, og frem til våren 2021. Hensikten har vært å finne standardverdier for resistivitet, seismisk hastighet og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket.
Tallmateriale fra tidligere års ressursregnskap er benyttet for å beregne forbruk per innbygger av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg) for alle landets kommuner. I fylker der det tidligere er utført ressursregnskap for flere ulike årer framkommer til dels stor variasjon i forbruket for enkelt kommuner. Tallmateriale fra årlig innrapportering til mineralstatistikk er brukt for å konstatere at forbruk per innbygger kan betraktes som en konstant verdi ved et «normalt forbruk» for en kommune.
Feltarbeid utført 2017-2019 Mareano kartlegger geologi og biologi på havbunnen i norske havområder. Til dette brukes akustiske, flatedekkende data som batymetri og bunnreflektivitet (5 m oppløsning), randomiserte observasjoner fra videolinjer (700 m og 200 m lange), og fysiske prøver. Fram til 2017 ble fysisk prøvetaking utført på ca. 20% av videostasjonene.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 4300 linekm data, covering an area of 860 km2, with 900 km (180 km2) flown in June from Gautefall, and 3400 km (680 km2) flown in September from the base in Rauland area.
Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og stratigrafiske undersøkelser i gravegroper er utført for å gi et best mulig geologisk grunnlag til seinere skredfarevurdering. De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger etter steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred ligger i nærheten av boliger flere steder. Stratigrafien i gravegroper i dalbunnen tyder på at skred fra dalsiden har hatt lengre utløp enn det som kan spores ved vanlig overflatekartlegging.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 5500 linekm data, covering an area of 1100 km2, with 2930 km (586 km2) flown in June from Gautefall, and 2570 km (514 km2) flown in September/October from Ubergsmoen.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled. The <2 mm dried size fraction of these samples were analysed by ICPMS for 53 elements following Aqua Regia digestion. In addition, loss of ignition (LOI) is determined at 480°C.
Two snow-streamer profiles were acquired by the University of Bergen in March and April 2012 within the programme ‘Mineral Resources in Northern Norway - MINN’. The two profiles are located in the Masi and Sennlandet areas in the Kautokeino and Hammerfest municipalities. The data were acquired using a combination of snow-streamer and autonomous nodes. The obtained reflectors can be traced to a depth of 4-5 km. P-wave velocities are obtained from travel-time tomography of manually picked first breaks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig.
I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett. Kartleggingen er basert på LiDAR, ortofoto og noen grad av feltsjekk.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten. Jordbruk med potet-, korn- og grasproduksjon utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - september 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand til grunnvannsforekomst Gardermoen. Grunnvannsforekomst Gardermoen dekker et område på ca. 70 km2 og er den desidert største selvmatende akviferen i Norge. Forekomsten befinner seg i det store Hauerseterdeltaet som består av mektige breelvsavsetninger avsatt for ca. 9500 år siden under siste fase av siste istid.
Rapporten beskriver metoder for verdisetting av geologisk mangfold. Geologisk mangfold kan beskrives langs to akser. 1) kilde til variasjon i naturen: et avgrenset område med en gitt geologisk sammensetning kan karakteriseres som en geotop. Denne kan tilhøre en vanlig eller sjelden type. Noen er verdifulle i kraft av å være uvanlig i norsk natur og/eller sårbar og truet. Slike lokaliteter kan verdivurderes i henhold til en allmenn metodikk. (geotopverdi) 2) geologisk arv: objekter med spesiell, kvalitativ verdi, for vitenskap, undervisning og opplevelser.
The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is investigating measures to prevent landslides at Arildsløkka, Trondheim city center. Historical evidence shows that the area was secured by timber boxes in the year 1730 however, it is unknown whether these structures are still intact or if they have been reduced to single rows of pillars which are visible today. According to technical reports, the river flow has deepened the riverbed outside of these pillars up to a depth of 10 meters, creating a risk for the historic reinforcement system.
Denne rapporten er laget på grunnlag av arbeid som er utført i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner v/Regiongeologen. Samarbeidet har omfattet kartlegging, prøvetaking og sonderinger i Buskerud, Telemark og Vestfold. Noen utvalgte områder er kartlagt mer i detalj enn andre. I denne rapporten beskrives situasjonen for byggeråstoffer i Drammensregionen og samtidig gis noen anbefalinger for videre arbeid.

Sider