NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåket norsk grunnvann i fjell og Iøsmasser siden 1970-tallet gjennom prosjektet Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN). Denne rapporten dokumenterer NGUs overvåkning av grunnvannskvalitet fra årene 2017 og 2018. Rapporten viser rådata, kvalitetssikringsdata, kostnader og inntekter i perioden. Den viser også pågående samarbeid med andre aktører, endringer gjennomført i perioden og planer framover.
The Kordalsnuten-Grøneviksåsen prospect is a 2.8 km2 target area with the potential to become a major international hard rock deposit. Located to the north-east of the operating Berakvam quarry owned by Norsk Stein AS, the prospect has been investigated by NGU to assess its significance. In the target area, NGU has identified and analysed two rocks of interest for aggregate production. The dominant rock is a uniform granodiorite which covers nearly ninety percent of the prospect.
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler. Disse grunnforholdene gir bygningstekniske utfordringer ved etablering av ny infrastruktur i utbyggingsområder.
Nye Veier har gått inn som deltager i Coop3 prosjektet (Crustal Onshore-Offshore Project 3) som er et kartleggings- og forskningsprosjekt for Møre-Trøndelag-området. Prosjektet finansieres av 12 oljeselskap, Oljedirektoratet, Nye Veier og NGU. Dypforvitret grunnfjell har vært av særlig interesse for oljeindustrien ettersom det er funnet olje og gass i slike bergarter på kontinentalsokkelen.
On February 16th, 2019 a landslide took place at the Råbygda village just northwest of Orkanger, which resulted in a farmhouse destroyed and one human casualty. As a response to this situation, a multidisciplinary collaboration group was formed tasked to discern and report the causes of the landslide. NVE requested NGU’s involvement in this collaboration and it was decided that a Ground Penetration Radar (GPR) survey should take place to help determine sediment thickness / depth to bedrock for the area and additionally suggest suitable geotechnical drilling positions.
As a part of the MINN project (Minerals in Northern Norway) helicopter-borne geophysical surveys were performed on Senja and in Kvæfjord. Electromagnetic data from these surveys showed up anomalies that could be caused by large graphite mineralisation. Geophysical and geological ground follow-up work were performed at seven locations on Senja and two in Kvæfjord. Previously known graphite at Hesten, Vardfjellet and Bukken and new discoveries at Litjkollen (Bukken), Grunnvåg and Skarsvåg on Senja, were mapped in detail using ground based electric and electromagnetic geophysical methods.
Denne rapporten er en sammenstilling av NGUs kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og hvilke kriterier som bør hensyntas ved kartlegging av nye områder. Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro, samt spesielle sandsteiner og eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelig Europa.
NGU har på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand AS utført grunnundersøkelser ved mulig deponi for uorganisk farlig avfall i fjellhaller ved Raudsand. Det er tidligere utført geofysiske målinger fra helikopter, borehulls-logging og tolking av disse data. Tidligere i 2019 er det utført magnetisk modellering av en mulig ny jernmalm, en lineamentstudie ved Raudsand og en utfyllende analyse av grunnvannskvaliteten. Den magnetiske modelleringen viste stor usikkerhet på grunn av påvist remanent magnetisering i prøver fra Z-gangen.
Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune. I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren 2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab. To av linsene (Gunnardalen og Bjørnbenken) skilte seg tydelig ut fra de øvrige og disse to ble fulgt opp med flere slags bulkanalyser samt mikroskopering.
Refraksjonsseismiske data, samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange nordlige delen av Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon med programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med nyeste versjon av programmet Res2DInv. De samme data er tidligere reprosessert og samtolket med observasjoner fra tunneldrivingen i 2016.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
The 4th Young Trondhjemites conference for young researchers working in geoscience and geological engineering was held at NGU on 22nd March 2019. The young researcher community contributed with 11 oral presentations and 9 posters. The abstracts of these contributions are presented here in the programme order. Two guest speakers were invited. The first guest talk was presented by Evy Glørstad-Clark from AkerBP, who talked about the future of oil prospecting.
Nye Veier skal i løpet av 2019 starte utbygging av E6 Ranheim-Værnes. Materialtekniske analyser utført av NGU tilsier at kvaliteten for flere av bergartene som kan opptre langs vegtraséen kan være egnet til vegfundamentet (bære- og forsterkningslag). Det er lite sannsynlig at bergartsmaterialet vil tilfredsstiller kravene for tilslag i vegdekke med høy trafikkbelastning. I et notat fra Statens vegvesen angis at man kan forvente å kunne anvende ca. 25-30% av tunnelmassene fra Væretunnelen og 40% av massene fra Stavsjøfjelltunnelen til overbygningsmateriale ved vegbygging.
Acquisition of Magnetotelluric (MT) data at Masi is a joint venture project between NGU and Westfälische Wilhelms Universitat Münster in Germany. The data was collected in 2015. The main objective is to understand the regional geology in the area and especially the settings of the postglacial Stuoragurra Fault. The project area has been extensively studied and a considerable amount of information about the geology is available. However, most of this information provides only knowledge of the shallow subsurface.
Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are fundamentally important in the manufacturing of HiTech and green technology products. Today almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of them are in production. The Fe-dolomite carbonatites (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals. The knowledge of this rock type has, however, been limited to the near surface environment.
Statens vegvesen, Region Midt, planlegger krysning av Romsdalsfjorden med tunnel. Prosjektet er en del av E39 og den aktuelle parsellen er kalt Vik – Julbøen. Denne består av hengebru over Julsundet fra Julbøen på fastlandet til Nautneset på Otrøya og videre med tunnel under fjorden fra Otrøya til Vik i Tomrefjorden.
I forbindelse med planlegging av ny E6 fra Støren til Åsen i Trøndelag fylke er NGU blitt engasjert av Nye Veier for å utføre en analyse av potensialet for innlekkasje av vann i planlagt tunneltrase for Forbordfjelltunnelen fra tunnelpåhugg ved Kvithammer i sør til Åsen i nord. Den planlagte tunnelen skal ha påhugg ved Kvithammer, nord for Stjørdal og gå med to løp i 7.8 km til Vuddudalen ved Åvika. Topografien langs tunneltraseen er varierende, med Forbordfjellets topp på 590 m o.h. og dype daler som følger tolkede forkastninger og sprekkesoner. Bekker følger dalførene ned til fjorden.
In continuation to the various ground geophysics data collected at the unstable rock slope area at Åknes during the past 15 years, NVE commissioned GeoExpert AG from Switzerland to perform additional seismic investigations. These investigations were aimed at helping to determine the thickness of the overburden material and of the fractured bedrock. It was also of interest to image tectonic faulting within the bedrock. The seismic acquisition was distributed in three profiles with a total length of 2.7 km.
NGU har på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand AS utført grunnundersøkelser ved mulig deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller ved Raudsand. Det er tidligere utført geofysiske målinger fra helikopter og borehullslogging. Foreliggende rapport beskriver resultater fra magnetisk modellering av en mulig ny jernmalm, en lineamentstudie ved Raudsand og en utfyllende analyse av grunnvannskvaliteten.

Sider