Prosjektet heter egentlig: ”Hva er de naturlige klima- og miljøendringer i Arktis, og hvordan har mennesket tilpasset seg disse? Fra forskning til allmenn kunnskap”. Dette har vi forkortet til SciencePub nettopp for å understreke hvor viktig det er å bringe de vitenskapelige forskningsresultatene ut til allmennheten. SciencePub skal være et møtested for kunnskapstørste. Målet er å etterlate en varig kunnskapsarv.

En istid (også kalt glasiasjon) er en lang periode hvor temperaturen synker og Jordas klima blir kaldere. Resultatet er at isdekket utvider seg; både over land (innlandsisen), i havene og i fjellene (breene). I de siste to millioner år har det vært flere kalde perioder med vidstrakte iskapper over både Nord-Amerika og Eurasia.

Istidene har kommet og gått. Den siste perioden med istider startet for cirka to millioner år siden. I begynnelsen oppsto istidene med cirka 40.000 års mellomrom, men de siste istidene har opptrådt med cirka 100.000 års mellomrom.

Den siste istiden, som i Skandinavia ble kalt Weichsel, startet for cirka 120.000 år siden og varte til for cirka 10.000 år siden.

Varmere perioder mellom to istider kalles interglasialer eller mellomistider. Den siste er Holocene, som vi er en del av i dag. En kortere varmeperiode i en og samme istid, kalles en interstadial, mens de kaldeste periodene kalles stadialer.

Arktis er områdene rundt Nordpolen, i motsetning til Antarktis, som er områdene rundt Sydpolen. Arktis omfatter Polhavet og deler av Canada, Grønland, Russland, Alaska i USA, Island, Norge, Sverige og Finland.

Arktis er et unikt område. Et digert område med isdekket sjø er omringet av frosne landmasser, uten trær og med sparsom vegetasjon. Likevel vrimler det av liv her; fra de enkleste organismer i isen, via fisker og marine pattedyr, til fugler, landdyr og mennesker. Det arktiske folket har tilpasset seg kulden og de ekstreme forholdene. Arktisk er følsom for endringer i klimaet og forandringer her påvirker hele Jordas miljøstatus.