Nyheter

Planlegger sommerens feltarbeid

Forskerne i SciencePub forbereder seg på et fire år langt prosjekt i regi av Polaråret. Nå planlegger de den første feltsesongen og gleder seg til å komme i gang. Det er sentrale spørsmål den bredt sammensatte forskergruppen har satt seg som mål å svare på: Hva er de naturlige klima- og miljøendringene i Arktis, og hvordan har mennesket tilpasset seg disse? Svarene skal nå ut til allmennheten, blant annet gjennom denne nettsiden: 

Kunnskapstørste

- SciencePubs hjemmeside skal, litt flåsete sagt, være et møtested for kunnskapstørste, sier prosjektleder og forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- Vi oppfordrer folk til å stikke innom SciencePub når det måtte passe, oppfordrer han, - her skal vi samle all informasjon om prosjektet og sørge for en løpende oppdatering av arbeidet, både i en vitenskapelig og popularisert form.
Allerede i løpet av våren starter det første feltarbeidet i det omfattende prosjektet: Forskere fra NGU reiser til Arkangelsk- og Komiregionene i Nordvest-Russland for å granske elve- og kystskjæringer fra tidligere bredemte innsjøer, isbreer og isfrie perioder.

Mediestudenter

I sommer går det også et maringeologisk tokt i Barentshavet med forskere fra Universitet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt om bord.
Samtidig starter geologer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås arbeidet med klima- og miljøvariasjoner i Kongsfjordområdet ved Ny Ålesund på Svalbard. Her blir det også trolig deltakere fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo
I tillegg starter arkeologer fra Universitet i Tromsø jakten på pionerboplasser i Finnmark. 

Mennesket og isen

- Vi skal samlet sett studere naturlige klimaarkiver i sedimenter avsatt på land og i vann, fra Svalbard, Nord-Norge, Nordvest-Russland og tilgrensede havområder. På den måten  skal SciencePub øke kunnskapen om prosessene som skjer i mellomistider (interglasiale - tilsvarende dagens situasjon) og i istider (glasiale perioder), forklarer prosjektleder Eiliv Larsen.
- Basert på dette skal vi rekonstruere variasjonene som har vært i fortidens klima, samt endringene i det fysiske miljøet de siste ca. 130.000 år. Resultatene skal brukes for å gi ny innsikt i hvordan menneskene immigrerte og inntok nye tilpasningsstrategier ved slutten av siste istid, opplyser han.