Summary
På grunnlag av geofysiske målinger fra helikopter og på bakken er det i regi av prosjektet "Miljø- og Samfunnstjenlige tunneler" boret 4 brønner langs tunneltraseen ved Grualia. Brønnene er fulgt opp med optisk inspeksjon (OPTV) og geofysiske loggemetoder. Brønnene er senere testpumpet og resultatene fra disse pumpetestene blir i denne rapporten sammenholdt med de geofysiske data. Testpumpinger viste til dels meget stor vanngiverevne, henholdsvis 7,-15,ca 1 og ca 13m3/time for brønnene Bh5 til Bh8. Dette er klart over gjennomsnitt for eksisterende brønner i tilsvarende bergarter. ut fra dette kan en forvente store vannlekkasjer ved tunneldrivingen.I de tre brønnene, Bh5, Bh7 og Bh8 fikk en ras, noe som indikerer at det i tillegg kan være stabilitetsproblemer. Geofysisk logging av brønnene og testpumping har bekreftet resultatene fra 2D resistivitetsmålinger på bakken. dette viser at denne type geofysiske måling kan være et godt redskap ved ingeniørgeologiske forundersøkelser for planlagte tunneler og bergrom. Undersøkelsene beskriver bare de områdene som er undersøkt, og store vannlekkasjer og eventuelt ustabile masser kan selvsagt forekomme andre steder. Bh 7 viser entydig sammenheng mellom lokalisert sprekkesone ved optisk inspeksjon og vannførende sone påvist ved testpumping. Ved alle påviste vanninnslag er det ved optisk inspeksjon påvist (åpne?) sprekker i en avstand mindre enn 0.6 m fra innslaget. Sett på bakgrunn av usikkerheten i lokaliseringen av vanninnslagene (+/- 0.5 m), må dette sies å stemme godt overens. Testpumping er et nyttig og nødvendig hjelpemiddel for å evaluere muligheter for vannlekkasje ved tunneldriving. Sammenlignet med Lugeon-testing antas testpumping å gi et bedre estimat for vannlekkasje, da en her arbeider med trykkforhold som er mer likt det en oppnår ved tunneldrift. Ved stor vanngiverevne (5-6m3/time) kan det praktisk være vanskelig å f
