Summary
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk. Tre brønner boret i regi av prosjektet er fulgt opp med optisk inspeksjon, geofysisk logging og prøvepumping kombinert med strømningsmåling. I tillegg er 3 eldre brønner ved Brekka i Buvika undersøkt. Resistivitetsmålingene har bekreftet geologisk kartlagte svakhetssoner, og i tillegg indikert noen nye soner. Det konkluderes derfor med at metoden egner seg godt for påvisning av svakhetssoner under gjeldende geologiske forhold. Sammenlignet med refraksonsseismikk og VLF gir metoden mer informasjon om sonene, men undersøkelsene så langt indikerer at metodens evne til å påvise sonens fall er sterkt begrenset. Om metoden kan karakterisere sonene i form av å forutsi problemer med driving av tunnelene, vil bli fulgt opp gjennom et Dr.gradsstudium. Indusert polarisasjon (IP) viser store variasjoner langs de enkelte profilene, men disse ser ikke ut til å være knyttet til de påviste sonene med lav resistivitet. Heller ikke ved denne undersøkelsen kan en si at metoden kan bidra til karakterisering av svakhetssoner. Undersøkelsen viser at IP kan være viktig for påvising av eventuelle sulfidmineraliseringer. Magnetiske målinger har ikke bidratt til påvising av svakhetssoner noe som trolig skyldes manglende magnetittinnhold i frisk bergart. Målinger i brønner avdekkker store avvik fra planlagt boreforløp, og i flere tilfeller ser det ut til at borehullene ikke når frem til de sonene som skulle undersøkes. Ved fremtidige brønnboringer anbefales derfor å benytte styring ved boreoperasjon
