Summary
I denne rapporten gis oppsummering av Testprosjekt Finneidfjord, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge. Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. Innenfor prosjektet er det fokusert på anvendelsen og nytten av ulike geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. I tillegg er det lagt ned en betydelig innsats på å sammenstille både eksisterende og nyinnsamlede data i forskjellige GIS-verktøy for å lette tolkningen av data og å se sammenhenger mellom de forskjellige datasett. Testprosjektet viser at kvartærgeologiske kart er unødvendig grunnlag for en skredfarevurdering. I en kartlegging som skal brukes til skredfarevurdering må det legges vekt på tredimensjonale data. Undersøkelser i sjøen er nødvendig for en skredfarevurdering må det legges vekt på tredimensjonale data. Undersøkelser i sjøen er nødvendig for en skredfarevurdering i strandsonen. Høyoppløselig refleksjonsseismikk og detaljerte bilder av sjøbunnen (sonar og/eller multistråle-ekkolodd-batymetri) gir data som er meget viktige og som må inngå som standard metoder underoppfølging av potensielt skredfarlige områder - "gule soner" - i en Fase 2. Undersøkelsesprogrammet under Fase 2 kan varieres noe fra region til region etter antatt skredfare og etter hvorvidt man planlegger større utbygginger. Ny innsamling av geotekniske data legges til fase 2 og 3.
