Summary
Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut. Gråtonene på de multispektrale flybilder er delt opp i 10 spektralklasser. 3 klasser opptrer i karakteristiske sammenhengende mønstre over de kjente for- giftningsfeltene. Disse 3 klassene lar seg gjenfinne bare i småmønstrede, uregelmessige figurer i den delen av det omliggende normale referanseområdet som hittil er undersøkt. Dette kan skyldes at referanseområdet er ufullstendig men det er også fullt mulig at forgiftningsarealene virkelig har et spesielt refleksjonsmønster. I såfall indikerer resultatene at fjernanalyse kan brukes for å finne nye forgiftningsfelter, og dermed brukes som malmletingsmetode.
