Summary
Denne rapporten gir en oversikt over in-situ verdien av statens mineraler i Norge. Statens mineraler er
metallene med egenvekt 5 g/cm3 eller høyere pluss svovel, titan og arsen. I tillegg er scandium og beryllium
inkludert. For noen forekomster er fosfor en viktig bi-komponent og er derfor inkludert der vi har tilgjengelig
informasjon. In-situ verdi er definert som verdien i bakken, det vil si verdien før alle produksjonskostnader er
trukket fra. In-situ verdien beregnes ved å multiplisere verdiene for tonnasje, gehalt og pris. For forekomster
med flere verdikomponenter så summeres disse. In-situ beregningene tar ikke hensyn til om det er teknisk,
økonomisk eller samfunnsmessig mulig å utnytte alle forekomstene i dag
In-situ verdien av de norske metallforekomstene med kjent tonnasje er 2721 milliarder kroner basert blant
annet på priser fra London Metal Exchange 15.12.2021.
Det er omtrent 4600 registrerte metallforekomster i Norge, av disse er det kun 247 som har kjent tonnasje og
gehalter, av disse igjen er det 144 som har gjenværende tonnasje. Det er de sistnevnte som er brukt i
beregningene i denne rapporten. Mineralene med høyest in-situ verdi er ilmenitt (961 Mrd kr), rutil (231 Mrd
kr), vanadium (229 Mrd kr), kobber (175 Mrd kr) og sjeldne jordarter (REE) (157 Mrd kr).
NGU gjorde en tilsvarende beregning i 2012, da ble in-situ verdien beregnet til omtrent 1400 milliarder kroner.
I 2021 kan 50% av verdiøkningen tilskrives høyere dollar kurs.
Over tid påvirkes prisene på metaller av generelle konjunkturer. Imidlertid er det slik at verdens
metallproduksjon for enkelte metaller domineres av noen få land. Endring i geopolitiske forhold kan derfor
raskt både endre prisbilde og øke forsyningsrisikoen for metaller
