Summary
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI)
marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under
feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i
sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser
i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i
overflateprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av
ulike elementer i havbunnssedimentene over tid. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de
ulike dybdeintervallene for å få fram endringer.
Resultatene viser at de prøvetatte overflatesedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt
høyt (>2 %), med den høyeste verdien (5,5 %) i ytre Gandsfjorden. Her registrerer vi også de høyeste
konsentrasjonene av svovel, alle tungmetaller (bortsett fra krom) og arsen. En mulig årsak kan være den høye
tiltrekningen metaller har til organiske forbindelser under generelt reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i
vannmassene og i sedimentene. De fleste målingene viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god)
i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. I enkelte tilfeller er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III,
moderat). Dette gjelder for arsen (6 prøver) og sink (1 prøve).
Tre sedimentbasseng er undersøkt for å se om tilførselen av tungmetaller har økt over tid som et resultat av
menneskelig påvirkning: ytre Boknafjorden (prøve 5), Talgjefjorden (prøve 6) og ytre Gandsfjorden (prøve 9).
Sedimentasjonshastigheten i bassengene varierer mellom 2.6 (prøve 9) og 6.3 (prøve 5) millimeter per år. Felles for
prøve 5 og 6 er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller viser relativt stabilt lave verdier de siste ca. 70 år.
Konsentrasjonen av alle elementer er på bakgrunnsnivå og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av
jordsmonn og bergarter. I ytre Gandsfjorden er sedimentene i kjernen avsatt mellom ca. 1860 og 2020, og innholdet
av tungmetaller er sterkt påvirket av industriell aktivitet. Likheten i tungmetallprofiler tyder på at mye av
metallforurensingen har kommet fra den samme kilden. Høy konsentrasjon av alle tungmetaller fram til ca. 1910
kan muligens knyttes til hermetikkvirksomhet og skipsindustri. Gradvis økende tilførsel etter 1973 kan muligens
knyttes til industri relatert til oljevirksomhet. Prøve 9 fra ytre Gandsfjorden inneholder laminerte, uforstyrrede
sedimenter. Dette viser reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i vannet og i sedimentene, noe som forklarer den
gode korrelasjonen mellom høyt karboninnhold, og innhold av tungmetaller (Pb, Cu, Zn, Hg) og As.
