Nye geokjemiske data fra en samling moreneprøver fra Nordland, Troms og Finnmark

For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år. Det ble vurdert som hensiktsmessig å hente fram materiale fra prøvelageret og se hvilke resultater som kan oppnås gjennom reanalyse ved hjelp av moderne analyseteknikker. Prøver fra 1144 lokaliteter i Finnmark og siktet til <0,063 mm hadde tilstrekkelig materiale. Fra Nordland-Troms var det kun ubetydelige mengder materiale <0,063 mm tilbake. Men 979 originale, usiktede prøver med vekt mellom 2 og 7 kg ble hentet fram fra NGU prøvelager. Sikting av tilstrekkelig materiale til <0,063 mm ble vurdert for tidkrevende. Flere prosjekter de siste 15 årene har med gode resultater benyttet <2 mm fraksjonen. Det ble derfor valgt å sikte disse prøvene til <2 mm før analyse. Prøveprepareringen omfattet randomisering av alle prøvene, og standardprøver og prøvedubletter ble satt inn i prøveserien for hver tjuende prøve for kvalitetskontrollformål. Basert på tidligere gode erfaringer, ble analysene gjennomført ved et kommersielt laboratorium i Canada (ACME) etter ekstraksjon med Aqua Regia. For Finnmark-prøvene ble det benyttet 7,5 g innvekt, for de grovere Nordland-Troms prøvene var innvekten 15 g. Ekstraktene ble analysert ved bruk av en kombinasjon av ICP-MS og ICP-AES, og konsentrasjon av 65 elementer ble rapportert. Resultatene for reanalysene av <0,06 mm-fraksjonen av 1144 moreneprøver (Finnmark) og <2 mm-fraksjonen av 979 moreneprøver (Nordland-Troms) er overraskende sammenliknbare mhp mediankonsentrasjon og variasjon, og det konkluderes med at det er formålstjenlig å benytte <2 mm-fraksjonen så lenge innvekten er stor nok. Geokjemiske kart for alle elementer er trykket i rapporten, og datasettene er lagt ved på CD. Kvalitetskontrollen viser at kartene for 12 av de 65 elementene bør leses med forsiktighet: Au, B, Be, Ge, Hf, Hg, In, Pd, Pt, Re, Se, Ta og Te. For disse elementene er ytterligere forbedringer (lavere deteksjonsgrenser) ønskelig. Men selv for disse elementene ansees anomaliene å være ganske pålitelige, særlig når verdiene for mer enn en prøve er høye. Generelt sett viser kartene et stort antall multi-element anomalier; noen indikerer kjente mineraliseringer eller mineralprovinser, andre peker på nye områder som så langt ikke er vurdert som mål for mineralleting. På grunn av den lave prøvetakingstettheten synes det riktig å gjennomføre målrettede oppfølgingsundersøkelser i en rekke områder. Det konkluderes med at reanalyse av lagrede prøver med moderne teknikkskaffet viktig ny viten om undersøkelsesområdet.

Last ned publikasjon

Tilgjengelig:
NGU-biblioteket
Serier:
NGU-rapport
Serienr:
2011.044
Page number:
152 s.
ISSN:
0800-3416
Dokumenttype:
Rapport
Prosjekt:
MINN - Geokjemi i nordområdene
Prosjektnr:
338500