Summary
Grunnvannsforekomst Mosjøen utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i et fjordelta som elva Vefsna
har bygd ut innerst i Vefsnfjorden. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger,
ligger under den eldre delen av Mosjøen sentrum. Generell urbanisering og industri utgjør den største
potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Høsten 2016 ble det
gjennomført hydrogeologisk kartlegging av forekomsten med georadar, grunnboringer og etablering av
overvåkingsbrønner. Automatiske brønnloggere for måling av grunnvannsnivå, grunnvannstemperatur og
elektrisk ledningsevne ble installert i overvåkings-brønnene. I perioden september 2016 til juni 2020 er det
vår og høst tatt ut grunnvannsprøver fra to overvåkingsbrønner til fysikalske og uorganiske kjemiske
analyser samt analyser av utvalgte organiske forbindelser (hydrokarboner, PAH, BTEX og PCB). Det ble
samtidig utført manuelle målinger av grunnvannsnivå og avlesning av digitale brønnloggere.
Den hydrogeologiske kartleggingen viser at grunnvannsforekomst Mosjøen har et svært begrenset
tilstrømningsområde og at grunnvannsnivået i deler av forekomsten er påvirket av tidevannsfluktuasjoner,
nedbør og varierende vannføring i de tilstøtende elvene Vefsna og Skjervo. Det ble funnet organiske
forurensninger i flere av grunnvannsprøvene fra overvåkingsbrønnene, men konsentrasjonene var
gjennomgående meget lave. Det registreres samtidig lave konsentrasjoner av nitrat og tungmetaller, men
høye konsentrasjoner av ammonium i samtlige uttatte grunnvannsprøver. Det antas at kilden til de
organiske forurensningene stammer fra eldre nedlagte deponier og mekanisk industri. Selv om det er
funnet organiske forurensninger i grunnvannsprøvene er det ikke forventet at utlekking av grunnvann til
elvene Vefsna og Skjervo vil gi målbare miljøbelastninger i vassdragene.
Det er knyttet usikkerhet til representativiteten til uttatte grunnvannsprøvene da logging av grunnvannets
elektriske ledningsevne viser stor variasjon i den ene overvåkingsbrønnen i måleperioden. På bakgrunn
av dette er den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomsten angitt som uavklart. Det anbefales derfor at
overvåkingen av grunnvannsforekomsten fortsetter for å gi et bedre statistisk grunnlag for å kunne angi
den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomst Mosjøen.
