Summary
I forbindelse med kartlegging av talkforekomster har NGU utført magnetiske målinger over Kvanndalen-forekomsten. Tidligere geofysiske helikoptermålinger har vist at metoden er velegnet for påvisning av ultramafitt i dette området. Hensikten med bakkemålingene var å se om det var sammenheng mellom tre tidligere påviste blotninger av ultramafitt. De tre kartlagte kroppene ga klare magnetiske anomalier. De magnetiske målingene har vist at det er ingen sammenheng mellom dem, og at forekomsten av ultramafitt i dette området består av tre separate og klart avgrensede kropper.
