Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag.

Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten.

Denne publikasjonen er ikke tilgjengelig for nedlastning.

Tilgjengelig:
NGU-biblioteket
Serier:
NGU-rapport
Serienr:
850
Page number:
36
ISSN:
0800-3416
Dokumenttype:
Rapport