Summary
Forskningsprosjektet "Grunnvann og arkeologi" har som hovedmål å øke kunnskapen om sammenhengen mellom hydrogeologiske og geokjemiske forhold, og in-situ bevaring av vannmettede arkeologiske avsetninger (organiske kulturlag), samt å utvikle metoder for å beskytte disse kulturminner. En av hovedaktivitetene i forskningsprosjektet er en hydrogeologisk kartlegging basert på gjennomgang av relevant arkivmateriale - og feltstudier i vernede kulturminneområder i Norges storbyer. Denne rapporten beskriver de første resultatene fra den hydrogeologiske kartleggingen i verneområdet "Middelalderbyen" i Gamlebyen i Oslo.
Det er utført arkiv-og feltundersøkelser for å fremskaffe hydrogeologiske opplysninger. Det arbeidet viser at det finnes en god del data om grunn-og grunnvann i Oslo kommunes arkiver, men at opplysningene ikke er organisert på en strukturert og entydig måte etter nedleggelse av det geoteknisk kontoret i 2006. Det er satt ned i alt seks miljøbrønner i Middelalderbyen, hvorav 4 er utført av NGI etter krav fra Riksantikvaren i forbindelse med prosjektet Midgardsormen utført i regi av Oslo kommune.
De naturlige løsmassene under kulturlag og andre fyllmasser består i hovedsak av svært finkornige masser som leire og silt. Grunnvannets regionale strømningsretning er fra øst til vest. Grunnvannspeilet faller forholdsvis raskt vest for Oslogate, særlig i den nordlige delen av området. Ut fra massenes sammensetning forventes det en relativ dårlig permeabilitet og lav strømningshastighet. Grunnvannstanden i de øverste meter forventes til å ha en beskjeden sesongvariasjon grunnet massenes dårlige infiltrasjonskapasitet og permeabilitet. Overflateavrenning forventes å være forholdsvis stor i denne sammenheng.
Pågående landhevingen etter siste istid er i dag målt til ca 3 til 4 mm per år i Oslo-området. Setningsmålingene fra tidligere og nyere geotekniske anlegg i området ved Bjørvika viser derimot at det pågår betydelig setninger i grunnen i Middelalderbyen, særlig i områder med tykke løsmasseavsetninger (silt/leire ).
Det kan i denne tidlige fase i kartleggingsprosjektet ikke trekkes entydige konklusjoner i forhold til relasjonen mellom grunnvann og bevaringsforhold i kulturlagene. Ut fra de historiske dataene ser det imidlertid ut at undergrunnen rundt Oslo gate, og særlig direkte vest for Oslo gate, kan ha en betydelig umettet sone, og dermed ha forholdsvis dårlige bevaringsforhold.
