Summary
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger. Denne modellen kan kritiseres på forskjellige teoretiske grunnlag, men den er konsistent med to mulige tektoniske forklaringer. a) Dannelse av sprekkesystemer i sen-prekambrium, nesten samtidig med selve granitten. En NNØ-lig hovedstress svarer til den VNV-rettet fabrikk i de omkringliggende gneisbergartene som følge av den Sveconorvegiske fjell- byggingsfase. Den svarer også til en ca. NV-lig orientert fabrikk i granitten som er observert av tidligere forskere. b) En høyrelaterale skjærbevegelse langs Oslograbengrenseforkastningen i post-permisk tid. ii) Analyse av bevegelsesretningen langs mindre og større sprekkesoner (tolket fra retningen på en-echelon tensjons- eller Reidal-skjærsprekker) tilsier ó1 med retning 150° (dvs. NNV). Denne tolkningen er støttet av oppdagelsen av NNV-orenterte diabasganger på Kirkeøy og Kjøkøy. Denne tolkningen kan muligens være mer pålitelig enn den ovenfornevnte tolkningen, pga. at den er basert på konkrete data. En datering av diabasgangene vil kunne avgjøre stressfeltets alder og tektoniske sammensetning. De to helt forskjellige tolkningene illustrerer hvor lett det er å konstruere et fornuftig stressmønster for dannelsen av et sprekkesystem, og så foreslå en inndeling av sprekkesonene mellom tensjons- og skjærspreker. Det må på forhånd kunne finnes en ensidig tolkning av sprekkesystemet for virkelig å kunne teste om stressmønsteret som dannet et sprekkesystem kontrollerer grunnvannsytelsen fra sprekker
