Summary
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database. Forekomstene er digitalisert og presenteres på ressurskart for sand og grus i målestokk 1:50 000. Informasjonen i Grus- og Pukkregisteret er åpen for alle og kan fås ved henvendelse til NGU. Med 627 mill. m3 sand og grus er Telemark landets niende rikeste fylke på slike byggeråstoffer. Her finnes også to av landets største forekomster, representert med Geitryggen og Aalamoen. Fylket må karakteriseres som rikt på sand og grus, men ressursene er ujevnt fordelt. I kystkommunene er det nesten ikke løsmasser egnet for tekniske formål, mens de midtre områdene har store ressurser. De indre kommunene har begrensede mengder, men er likevel selvforsynt med masser til de fleste formål. Kvaliteten på massene er middels gode for bruk til vegformål. Dette innebærer at massene kan brukes til de fleste formål, men har sin begrensning for bruk i faste dekker på veger med stor trafikkbelastning. Glimmerinnholdet i sandfraksjonen er så lavt at det ikke vil sette begrens- ninger for bruken som tilsag i betongprodukter. Man må imidlertid være oppmerksom på at en del av bergartene kan være alkalireaktive. For en fornuftig forvaltning av disse naturressursene er det viktig å få en klassifisering av forekomstene for ulike bruksområder og en oversikt over dagens uttaksmønster og massetransport.
