Summary
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet. I lys av dagens krav til muresteinskvalitet må forekomsten betraktes som vesentlig dårligere enn i hovedbruddet. Det kan ikke utelukkes at den er drivverdig, men en eventuell drift vil forbindes med høy risiko. I den sydlige fortsettelsen av hovedbruddet (ST1.1) er det sannsynlig at forekomstene er av tilsvarende kvalitet som hovedbruddet, og dermed drivverdig.
