Geofysiske metoder ved kartlegging av løsmasser. Et eksempel fra Henning i Nord-Trøndelag

SKRIFTER
|
103
|
Forfattere
Blikra, Lars Harald
Mauring, Eirik
Rønning, Jan Steinar
Tønnesen, Jan Fredrik
|
Utgivelsesår
1991
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1991
Summary
NGU har foretatt en uttesting av ulike geofysiske målemetoder for å gi en oversikt over ulike geofysiske målemetoder eller kombinasjoner av målemetoder eller kombinasjoner av målemetoder som er best egnet til undersøkelser av løsmasser. Ressurs- og tidsforbruk er også vurdert. Test-området ble lagt til Henning i Nord-Trøndelag (Fig. 1), hvor tidligere undersøkelser ga indikasjoner på betydelige løsmassemektigheter og til dels kompleks stratigrafi. Metodene som ble benyttet var refraksjonsseismikk, refleksjonsseismikk, elektromagnetisk profilering og ulike kombinasjoner av elektrisk profilerings- og dybdesonderingsteknikker. En del av disse undersøkelsene er presentert tidligere (Tønnesen 1985, 1988; Rønning & Tønnesen 1985, 1986; Mauring & Rønning 1990). Også metoder som IP (indusert polarisasjon), SP (selvpotensial) og CSAMT (elektromagnetisk dybdesondering) ble prøvd, men uten at disse ga tilleggsinformasjon av betydning. Georadar ble også vurdert, men denne målemetoden egner seg dårlig i områder med høy ledningsevne. Resultatene av de geofysiske målingene er sammenstilt, en geologisk tolkning er utført og en stratigrafisk modell er foreslått. Til slutt er det gitt en kort evaluering av de geofysiske metodene som er brukt.
Tilgjengelig
NGU-biblioteket