Summary
I løpet av de siste årene er det utført omfattende grunnundersøkelser i nordlige Orkdal i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og NVE. Formålet har vært å videreutvikle bruk av geofysikk til å kartlegge dalfyllinger i tre dimensjoner, med særlig fokus på kartlegging av marin leire og potensielle forekomster av kvikkleire. Grunnundersøkelsene har bestått av elektromagnetiske målinger i frekvensdomenet fra helikopter (HEM) og bakkemålinger som inkluderer 2D resistivitetsmålinger (ERT), georadar (GPR), refraksjonsseismikk, og geotekniske grunnundersøkelser. Data er prosessert og tolket både hver for seg og samlet, og data fra tidligere undersøkelser er også benyttet i tolkningsarbeidet. Det er også utført terrenganalyser, samt benyttet resultater fra et parallelt NGU-NVE-samarbeidsprosjekt for sprekkeanalyser i berget. EM-data målt fra helikopter har begrenset oppløsning sammenlignet med 2D resistivitetsdata innsamlet på bakken, og gir derfor et grovere bilde av grunnforholdene. Det gir likevel mye informasjon til oversiktskartlegging i et stort område. Bakkegeofysiske undersøkelser gir mer detaljer, og kan for eksempel brukes til mer detaljert planlegging i byggeprosjekter, dyp til bergestimat eller generell forståelse av berg og løsmasser i undergrunnen. Resultatene fra undersøkelsene i Orkdal er i samsvar med NGUs tolkningsmodell for karakterisering av potensiell kvikkleire med resistivitetsmålinger. Geotekniske grunnundersøkelser er nødvendige for å få kartlagt løsmassenes egenskaper detaljert, men disse gir ofte kun punktvis og spredt informasjon. De geofysiske og geotekniske metodene utfyller hverandre på en god måte og gir, sammen med geologisk forståelse av landskapsutviklingen, et godt bilde av grunnforholdene. I nordlige Orkdal, under marin grense, domineres dalsidene av finkornige hav- og fjordavsetninger. Resistivitetsmålinger viser at det som er tolket som marin leire i stor grad er utvasket, og kvikkleire er påvist i prøver og antatt i sonderinger flere steder. Øvre lag i dalbunnen domineres av fluviale avsetninger av varierende tykkelse, og her er det generelt dypt til berg, opp mot 250 m. Under de fluviale avsetningene finnes i hovedsak marin leire. Den er stedvis saltholdig, og andre steder utvasket. Terrengforholdene tilsier at skredproblematikken er størst i dalsidene, og her er det flere steder spor etter skred, raviner og aktiv erosjon.
