Summary
Denne rapporten omhandler bruken av "Straight Slope" metoden for estimering av dyp til magnetisk grunnfjell anvendt på magnetiske profildata. Det er beregnet korreksjonsfaktorer for "Straight Slope lengden" (SS-lengden), der SS-lengden er den rette linja som kan måles ut på den steileste flanken på en magnetisk anomali. Dypet til den magnetiske kilden varierer mellom 1*SS-lengden og 2*SS-lengden for magnetiske anomalier over stiltstående plater ved høye magnetiske breddegrader (antatt to-dimensjonale modeller), avhengig av for- holdet mellom bredde av kilden (b) og dyp til kilden (d). Tilsvarende må SS-lengden ganges med en faktor som varierer mellom 1.5 og 2.1 for å oppnå dypet til plater med begrenset dyprekkevidde (2 1/2-D og 3-D modeller/kilder). Kvantifiseringa er gjort ut fra korreksjonsfaktorer beregnet på syntetisk genererte anomaliprofiler. Et diagram som viser hvordan korreksjonsfaktorene varierer for 2 D og 2 1/2-D strukturer for; (1) tynne plater, og (2) tykke plater med stigende b/d forhold, er presentert. Dette har ikke vært publisert før. Dyp til magnetisk grunnfjell blir oftere underestimert enn overestimert. Dette kan skyldes to forhold: (1) Korreksjonsfaktorene som er anvendt for karakteristiske lengder målt ut på profildata har vært for små, og (2) geologiske forhold (de magnetiske bergartene som anomaliene er målt over har begrenset dyprekkevidde.
