Summary
I forbindelse med prospektering ved Bleikvassli Gruber ble det i 1986 boret et hull mot en mulig SV-lig fortsettelse av hovedmalmen. Boringen var negativ. Det var ingen spor av mineralisering og mikroklingneisen manglet. Det ble imidlertid påvist mektige "malmkvartsitter", kyanitt- og grafittskifere i det som antagelig representerte malmnivået. I 1990 ble det boret flere hull mot en mulig NV-lig fortsettelse av hovedmalmen. Malmnivået ble påtruffet i de fleste borhullene, mens det i to borhull var noe usikkert om malmnivået var passert. For å se om det var mulig å påvise malmnivået i de borehull hvor dette var usikkert, fikk NGU i oppdrag å utføre CP-målinger i borhullene 5-86 og 8-90. I borhull 2-90 var det påtruffet malm, men dette borhull ble også målt for å fastlegge malmpotensialet i området. CP-målingene i borhullene 5-86, 2-90 og 8-90, med jording i hovedmalmens utgående, har vist at det er for god kontakt mellom hovedmalmen og grafitt- skiferen i dette området til at en ved CP-målinger kan skille grafitt- og malmmineraliseringer. Målingene har derfor ikke gitt grunnlag for å angi malmnivået i borhull 5-86 og 8-90.
