Summary
Det kvartærgeologiske kartet Foldereid 1724 I - M 1: 50 000 (vedlegg 2) er oppdatert og noe justert i henhold til nytt feltarbeid i perioden 2015-2020. Arbeidet supplerer tidligere kartlegging med feltarbeid i 1990, da kartbladet ble ferdigstilt med målestokk 1:100 000 kvalitet. Rapporten innledes med en generell omtale av bruk av kvartærgeologiske kart, særlig ment for de som ikke er kjent med dette fra før. Deretter følger en omtale av viktige trekk fra den geologiske historien som berører området, med særlig søkelys på hendelser og avsetninger fra kvartærtiden (de siste 2,6 mill. år). Fokus er lagt på den tiden da de fleste løsavsetningene, som morenemateriale, sand og grus og marine fjordavsetninger er avsatt i kart-området. Dette omfatter hovedsakelig tiden litt før og under yngre dryas (for 12800-11600 år siden) på slutten av siste istid, og i etter-istiden (postglasial tid). Siste isdekke trakk seg tilbake fra vest mot øst, og den skjeve påfølgende landhevingen med størst heving i østlig retning førte til at marin grense, fra litt før yngre dryas, ligger ca. 120 moh (moh= m o.h.) ved vestgrensen av kartet og ca. 136 moh, fra sen yngre dryas, ved Bogafjell i øst. Den såkalte tapes transgresjonen, med flere meter heving av havnivå litt før midten av etter-istiden, er estimert til å ha nådd opp til ca. 44 moh ved Djupvika i kartblad-grensen i vest. Morenemateriale avsatt av isbre, sammen med marine fjordavsetninger avsatt i fjorden utenfor iskanten og senere etter at iskanten er smeltet tilbake i fjordområdene, utgjør det meste av løsavsetningene i kart-området. De største feltene med breelvavsetninger (sand, grus og stein) ligger i dalføret der Bergsvatnet ligger og videre mot fjorden i vestlig retning. Et mer enn 0,5 km2 stort felt med breelvavsetninger ligger også langs Kvernvasselva i sørøstlige del av kartet. I samme område, og videre nedover langs Skrøyvstadelva mot fjorden, ligger det største feltet (vel 2 km2) med elveavsetninger. De største feltene med skredmateriale (fra fjellskred, steinsprang, snøskred og jordskred i bratt terreng) ligger langs flere fjellsider i sørøstlige del av kartet og i området øst for Kollbotnet i nord. Spor etter leirskred er registrert særlig i området ved Leirvika. Myr- og torvjord er spredt i det meste av kart-området, men i liten grad i granittområdet i Skjolden fjellområde sør for Indre Foldafjorden, der kun få og små myrer ligger. Forvitringsjord inngår som en del av humus- og torvdekket berggrunn på dette kartet. Flere delområder er avslutningsvis omtalt spesielt, der ulike hendelser, løsavsetninger m.m. er beskrevet. Tilleggsinformasjon er gitt i vedlegg 1 der deglasiasjons-historie i et noe større område er omtalt.
