Summary
I oppdrag for Jernbaneverket har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet langs tunnelløpet Holm-Holmestrand-Nykirke i Vestfold fylke. Det er totalt samlet inn ca. 14 km resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å påvise og karakterisere svakhetssoner forut for tunneldrivingen. NGU gil poengtere at karakteriseringen av svakhetssoner ved hjelp av resistivitetsdata er en ny teknologi, og at dette prosjektet er et ledd i å bygge opp kompentanse på tolking av denne dype data.
Soner som er tolket til å være sprekkesoner eller forkastninger er lagt inn i resistivitetsplottene, og plasseringen av sonene er i tillegg angitt i tabellform med cal pelnummer for tunnelen, koordinat langs resistivitetsprofil og UTM-koordinater. Her er også tolket fall og fallretning angitt. Hensikten er at med å koordinatfeste sonene på overflaten og angi fall vil det være mulig å projisere sonen ned i tunnelnivå. Sonene er angitt med +/- 5m nøyaktighet på overflaten.
Metoden indikerer flere soner i berggrunnen enn det som er mulig å kartlegge på overflaten og vi kan angi bredde, fall og "kvalitet" på sonene. 2D resistivitetsprofil har en begrenset rekkevidde i dypet til ca 120 m. Oppløsningen avtar mot dypet og resistivitetsdata dypere enn ca. 80 meter er erfaringsmessig lite pålitelige. At sonene blir bredere i dypet er en kunstig effekt av inversjonsprosessen, og ikke en reell utvikling av sonen. Det er mer sannsynlig at sonene blir smalere i dypet pga økt omslutningstrykk med dypet. Generelt er det bra kvalitet på dataene fra 2D resistivitetsmålingene, selv der hvor det er mye bebyggelse og en måtte redusere antall elektroder. Det er også samlet inn IP data (Indusert Polaritet). Høy IP indikerer mineraliseringer (sulfider, grafitt og 0.1.) som kan gi tilsvarende anomalier som vannfylte sprekkesoner med eller uten leire. Dette er det tatt hensyn til i tolkningen presentert i denne fagrapporten.
Det er kartlagt mulig dypforvitring i noen få soner langs tunneltraseen, noe som bør tas med i vurderingen når en planlegger tunnelutbyggingen.
