Prosjektleder

Gro Sandøy

Forsker
Telefon: (+47) 73904459

Skredvifte: Prosesser og kompleks morfologi

Skredvifter ved Snøva i Sunndalen.
I 2016 ble det startet et nytt forskningsprosjekt ”Skredvifte: prosesser og kompleks morfologi”, som er finansiert av NVE.

Målet med prosjektet er å skille bedre jordskred, flomskred og snøskred (spesielt sørpeskred) på viftesystem i Norge.

NGU har gjennomført to sesonger med detaljert kvartærgeologisk kartlegging med fokus på bratt terreng (1:10 000) som grunnlag for skredfarekartlegging for NVE.

Erfaringene viser at det i en del tilfeller er usikkerhet rundt forståelsen av komplekse skredavsetninger, spesielt de som påvirkes av sørpeskred og flomskred. 

Skredvifter er ofte komplekse systemer der mange ulike skredprosesser kan være aktive, og påvirke avsetningenes form og overflatemorfologi. Hvilken skredprosess som er viktigst kan ha endret seg gjennom Holocen, noe som betyr at de prosessene som i hovedsak har bygget opp avsetningen ikke nødvendigvis er de som er mest aktive, og altså mest farlige i dag. Det er svært viktig å ha en god forståelse av hvordan skredvifter/avsetninger bygges opp, og hvordan de ulike skredprosessene påvirker avsetningenes form og overflate for å kunne gjøre korrekte tolkninger av komplekse avsetningssystem. Dette er igjen svært viktig som grunnlag for skredfarevurderinger.

Våren 2016 ble det utført rekognosering i Sunndalen og Romsdalen for utvalgte området som var plukket ut på forhånd gjennom flybildeanalyse.

Totalt tre lokaliteter ble valgt ut for videre arbeid;

  • Drivdalen: Stølåkollen
  • Sunndalen: Ottem og Snøva

NGU installerte i september 2016 overvåkningssystem med kamera for hver lokalitet, som ble programmert å ta flere bilder per dag. Dette er utført for å vite nøyaktig tidspunkt for skredhendelsene for deretter å få kunnskap om hvilken prosesser som er aktive i dag. I tillegg ble det i september 2016 utført lidarskanning for å lage en detaljert høydemodell over lokalitetene. Skanningen av områdene skal gjentas fra samme posisjon to ganger i året (april/mai og sep/okt) og skal brukes til å sammenligne, samt kartlegge morfologi. Prosjektet skal foreløpig gå ut 2019.