Prosjektleder
Tom Heldals bilde

Tom Heldal

Forsker
Telefon: (+47) 73904205

Om geologien i Trøndelag

To geologer i et fjellterreng.
Trøndelags geologi er nå kartlagt gjennom "Trøndelagsprogrammet". Foto: Gudmund Løvø/NGU
Gjennom Trøndelagsprogrammet har NGU foretatt en grundig kartlegging av geologien i Trøndelag. Programmet har blitt realisert i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.

Du kan bla igjennom hele heftet for Trøndelag under i verktøyet Issuu. Eller se på de seks delene som funnene og resultatene om Trøndelags geologi er delt inn. De finnes som PDF-er med litt innledende tekst for hver del. 

 

Berggrunnen i Trøndelag

Slik ser det nye kartet over Trøndelag ut. Du kan laste det ned som en PDF ved å klikke på "Download"-tegnet i øverste venstre hjørnet.

Gjennom Trøndelagsprogrammet har vi kartlagt i områder der vi hadde lite kunnskap, og vi har sydd sammen noen tidligere uklare geologiske grenser. Det er fortsatt et stort arbeid som gjenstår før hele Trøndelag er kartlagt i målestokk 1:50.000, men hovedtrekkene begynner å falle på plass.

Disse hovedtrekkene danner grunnlaget for Trøndelags landskap og naturressurser, noe som i sin tur har preget regionens kulturhistorie og identitet. Her får du fortellingen om hvordan Trøndelags berggrunn ble til.

Visste du for eksempel at geologien i fylket både er litt asiatisk og litt amerikansk? 

Se "Berggrunnen i Trøndelag" (PDF) for mer info. 

Metaller i Trøndelag

Malm: Bergart som inneholder ett eller flere mineraler eller grunnstoffer i økonomisk drivverdige mengder. Opprinnelig var begrepet reservert for bergarter som helt eller delvis består av erts eller malmmineraler, det vil si mineraler som inneholder et metall med densitet (massetetthet) over 5 g/cm3 (Kilde: Store norske leksikon).

De aller fleste malmforekomstene i Trøndelag er sulfidforekomster som inneholder kobber-, sink-, bly- og jernsulfider. Disse forekomstene kalles vulkanogene massive sulfidmalmer (VMS). Det er også noen forekomster som består i hovedsak av nikkel-, kobber- og jernsulfider, men som også kan inneholde en del kobolt og platinametaller. Dette er magmatiske sulfidmalmer. Viktige VMS-forekomster i Trøndelag finnes i Løkkenområdet (Løkken, Høydal, Dragset), Undal ved Berkåk, Rørosdistriktet (Storwartz, Nordgruvefeltet), Ålen-Tydal (Hesjø, Killingdal, Kjøli, Gressli), Meråkerdistriktet (Gilså, Lillefjell, Mannfjell, Torsbjørk, Fonnfjell), Ytterøya, Verdaldistriktet (Åkervoll, Mokk, Malså) og Grongdistriktet (Skiftesmyr, Godejord, Finnbu, Skorovas, Visletten, Gjersvik, Joma).

Interessen for leting etter malmforekomster i Trøndelag har økt de siste årene. Mye av den nye interessen for VMS-forekomster skyldes at de i tillegg til kobber og sink også har potensial for flere bi-metaller som er kritiske for det grønne skiftet; kobolt, indium, germanium, thallium, tellur etc. NGU har også gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke VMS-forekomster i Trøndelag, for å få bedre kunnskap om fordelingen av disse kritiske metallene.

Se "Metaller i Trøndelag" (PDF) for mer info. 

Industrimineraler i Trøndelag

Utsnitt av NGUs kart som viser hvor det finnes industrimineraler i Trøndelag

Utsnitt av NGUs kart som viser hvor det finnes industrimineraler i Trøndelag. Du kan selv bruke NGUs kart for mineralressurser og skru på hvilke typer mineraler du vil se i menyen til høyre inne i kartet. Foto: NGU.

Industrimineraler er mineraler og bergarter av økonomisk verdi som produseres på grunn av sine fysiske, kjemiske, ikke-metalliske egenskaper. Industrimineraler utnyttes i mange ulike produkter, blant annet som fyllstoff i maling, papir og plast, i keramikk, i elektronikk, til fornybar energi, konstruksjonsarbeid, metallurgi og vannrensing (Kilde: Store norske leksikon). 

I NGUs nasjonale database over industrimineraler finnes det en rekke registreringer i Trøndelag. Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør den største ressursgruppen, med både en rekke forekomster i drift og andre dokumenterte forekomster som ennå ikke er satt i drift etter dokumenterte forekomster, etterfulgt av kvarts og kvartsitt (ingen i drift), talk og magnesitt (ingen i drift).  I tillegg har vi registert olivin, feltspat, grafitt, glimmermineraler og kyanitt, men ingen av disse har pr. nå potensiale for fremtidig ressursutnyttelse.

Se "Industrimineraler i Trøndelag" (PDF) for mer info. 

Naturstein i Trøndelag

Oversiktsbilde av Trondheim Torg i solnedgang. Det er lite folk på torget.

Et eksempel på bruk av naturstein er oppdalskifer på det nye Trondheim Torg, i selskap med svensk skifer fra Offerdal. Foto: Glen Musk

Utvinning av og håndverksmessig produksjon med naturstein i Trøndelag startet med innføring av kristendommen. Eksempler på naturstein i regionen er sandstein, kvartsskifer, fyllittskifer, gneis og granitt.

Se "Naturstein i Trøndelag" (PDF) for mer info

Byggeråstoffer i Trøndelag

Sand og grus ble dannet gjennom nedsmelting i siste istid. Pukk er knust berg som sprenges ut fra fjell, og deretter knuses og sorteres. I 2018 brukte vi i Trøndelag 8,4 millioner tonn pukk og 1,7 millioner tonn grus. Dette tilsvarer ca 22 tonn pukk og grus pr. innbygger. Disse byggeråstoffene er helt nødvendige for å bygge vei, jernbane og store byggkonstruksjoner. Forekomster og utvinning av, samt framtidig behov for disse byggeråstoffene i Trøndelag er nå kartlagt.

Se "Byggeråstoffer i Trøndelag" (PDF) for mer info. 

"Geologisk arv" i Trøndelag

Geologisk mangfold kan defineres som variasjoner i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og geolgiske prosesser i et gitt område. Trøndelags geologi er svært mangfoldig, og dette er nå dokumentert i NGUs kartdatabase for geologisk arv. 

Se "Geologisk arv i Trøndelag" (PDF) for mer info.

Målene med "Trøndelagprogrammet":

1) Kunnskapsløft for næringsutvikling. Samle, oppdatere og modernisere informasjon om ressurser i Trøndelag, og se på mulighetene for å finne og utvikle dem

2) Kunnskapsløft for bærekraftig forvaltning av framtidige ressurser. Oppdatere og tilrettelegge informasjon om mineralske ressurser, som redskap i arealforvaltning og langsiktig planlegging

3) Ny datainnsamling og kartlegging. Bidra til å fylle ut manglende dekning av Trøndelag av viktige geologiske data

4) Nettverk  for  utvikling. Etablere  og  drive  nettverk  mellom  kommuner,  fylkeskommune  og  næringsliv knyttet til utvikling og forvaltning av framtidige ressurser

5) Kunnskap om landskap. Se på landskapsutvikling i Trøndelag som immateriell verdiskaper i et bærekraftig reiseliv
 

Rulletekster (story maps):

Marmordomen

Geologiske Trøndelag

Karren og Schøning

Den tapte skiferdalen

Jettegryter, spor av virvlende, skurende vann

Strandflaten, bremmen langs Trøndelag

Geologi i 360-graders visning:

Se Nidarosdomen på en helt ny måte i Kuula

Jakten på de grønne steinene i Kuula

Ilen kirke i Kuula