NGUs strategiplan 2020-2030

Du kan bla deg igjennom brosjyren om NGUs strategiplan 2020-2030 eller laste den ned som en PDF ved å trykke på nedlastingssymbolet i det øverste venstre hjørnet av den svarte boksen. All tekst i brosjyren er også lagt inn under her.

Geologi er kunnskap om jordens oppbygning og historie. Denne kunnskapen trenger vi for å finne mineraler og råstoffer, vurdere naturfarer som skred og radongass, finne trygge områder for å bygge hus, veier og tunneler, forstå klimaendringer og på best mulig måte forvalte miljøet.

I Norges geologiske undersøkelse gjør vi dette gjennom å undersøke fjell, løsmasser, grunnvann og havbunn. All informasjonen blir til kart, karttjenester og databaser som vi gjør tilgjengelig for alle som trenger det, slik som næringsliv og offentlig forvaltning.

På den måten bidrar våre kart, databaser og vår kunnskap til faktabaserte beslutninger i samfunnet. Gjennom dette definerer vi vårt samfunnsoppdrag. 

Vår misjon og visjon

Geologi for samfunnet oppsummerer hvorfor NGU er til og kan derfor representere vår misjon. Med ‘kunnskap for framtida’ fremmer vi ambisjonen vår, vår visjon. Det peker på at NGU skal være relevant og utviklingsorientert.

Data, kart og kunnskap skal stå seg godt og være pålitelige og etterprøvbare. Dette skal også være et relevant grunnlag for gode beslutninger i samfunnet; beslutninger som bygger opp under FNs bærekraftmål.

Vårt samfunnsoppdrag og våre målgrupper

NGUs samfunnsoppdrag er formulert fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) på denne måten:

«Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder.

NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.»

Våre hovedmål

  1. NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig oppløsning, kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.
  2. Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.


NFD poengterer også at «NGU skal innrette sin virksomhet slik at hovedmålene oppnås på en effektiv måte.» 

Våre kjerneverdier

NGU har tre kjerneverdier. Disse gjelder både internt og eksternt, og slik tenker vi om de enkelte kjerneverdiene:

  1. SAMSPILL: Våre viktigste resultater er basert på samarbeid, laginnsats og tett kontakt med våre brukere og samarbeidspartnere. Vi deler vår kunnskap, er åpne og oppriktige. Vi støtter og motiverer hverandre gjennom hele NGU.
  2. TILLIT: Vi har et grunnleggende positivt menneskesyn og har tillit til hverandre. Vi forventer åpen og ærlig kommunikasjon og at hver enkelt bidrar med løsninger til det beste for våre brukere, våre samarbeidspartnere og NGU. Åpenhet mellom ledelse og medarbeidere skaper gjensidig forståelse og tillit.
  3. INTEGRITET: Vi opptrer redelig, med høy etisk standard i alle sammenhenger. Sammen med et viktig samfunnsoppdrag og solid faglig kompetanse gjør dette at vi kan være stolte av våre resultater. Vi møter våre kollegaer, samarbeidspartnere og brukere som likeverdige og med respekt.

Verden rundt oss

Grønn omstilling

I perspektivmeldingen for 2021 legger Regjeringen vekt på at Norge skal bli et lavutslippssamfunn med effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig kan mange av de sosiale og miljømessige problemene kloden står overfor bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Kunnskap om naturmangfold, naturressurser og geofarer på land og i havet er sentralt for å nå nasjonale mål og løse globale utfordringer. Perspektivmeldingen er nært knyttet til de globale bærekraftmålene og må sees i sammenheng med disse.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftmål er globale og alle land har ansvar for å bidra til at målene nås. De 17 bærekraftmålene skal fungere som en felles ambisjon for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Geologisk kunnskap er viktig for å oppnå mange av disse målene. Den virker inn på matsikkerhet og befolkningsutvikling, tilgjengelighet på naturressurser som vann og mineraler, naturgitt miljø og naturmangfold, industri og byutvikling.

NGU bidrar til at bærekraftmålene oppnås ved å samle inn, tolke, tilrettelegge og forvalte geologisk kunnskap og data, samt å legge til rette for at kunnskapen er tilgjengelig, blir brukt, og blir brukt riktig.

For flere av de 17 målene bidrar NGUs aktiviteter til måloppnåelsen. Det gjelder for eksempel målene om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann, bærekraftige byer og liv under vann.

For andre bærekraftmål hjelper NGUs bidrag andre aktører å oppnå mål. Det gjelder spesielt målene om ren energi for alle, utrydde sult, anstendig arbeid og økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, og å stoppe klimaendringene.

Data og teknologi

Teknologiutvikling muliggjør nye måter å løse oppgaver på. Digitalisering, kunstig intelligens og robotisering kan fornye, forenkle og forbedre. Resultatet blir tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige.

Gjennom strategien Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 er det satt nasjonale mål for digitaliseringsarbeidet. Disse vil NGU følge.

Dette innebærer blant annet at NGU anerkjenner de internasjonale FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) for lagring og deling av data.

"SMART" som begrep i strategien

I strategiperioden vil NGU bidra til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Vi har valgt å bruke begrepet SMART som et gjennomgående begrep i vår strategi.

At våre strategiske kjerneområder skal være SMARTe, innebærer at de:

  • Er nyttige fordi de bygger opp under bærekraftmålene. Vi har derfor valgt å bruke fargepaletten som brukes i FNs bærekraftmål, som grunnlag for ordet «SMART». 
  • Sikrer effektiv bruk av ressurser, fordi vi prioriterer vår innsats mot fokuserte områder og tema, og fordi vi kontinuerlig forbedrer våre metoder og utnytter ny teknologi. 
  • Sikrer at vår kompetanse og vår kunnskap er lett og raskt tilgjengelig for våre brukere. 
  • Sikrer at vi får til et forpliktende samarbeid og samspill med a) våre samarbeidspartnere, b) våre brukere, c) Nærings- og fiskeridepartementet, og d) internt i NGU.

Strategiske kjerneområder og innsatsområder

KJERNEOMRÅDE 1:  SMART DATAFANGST

Strategisk mål: 

NGUs datafangst er prioritert, effektiv, bærekraftig og vitenskapelig fundert. Hva innebærer det?

NGU samler inn data om berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann i tillegg til andre avledede tema innen samfunnssikkerhet, ressurs- og miljøforvaltning.

Kartleggingen foregår både i marine områder og på land. Kartleggingen er en prosess som involverer observasjoner og måledata i felt, laboratorieanalyser og tolkninger av observerte data, som leder til ny kartlegging og tolkning.

I tillegg samler NGU inn data fra andre aktører på en slik måte at data kan gjenfinnes, settes sammen med andre data og brukes til verdiøkende tjenester for samfunnet.

  • Prioritert

NGU skal samle inn data i prioriterte områder. En plan for kartlegging skal legge opp til at data samles inn i en rekkefølge som gir mest mulig effektiv datainnsamling. 

I begynnelsen av strategiperioden skal NGU utarbeide en langsiktig plan som redegjør for når og hvorfor NGU vil kartlegge ulike deler av Norge. Planen skal bygge på samfunnsøkonomiske betraktninger.

  • Effektiv

NGU kan behandle data sikrere og mer effektivt ved å ta i bruk relevante digitale registreringsløsninger som er tilpasset interne lagringssystemer.

Effektiv datainnsamling i felt krever smidige arbeidsprosesser og gode systemer for datafangst og innrapportering som er tilpasset videre lagring og bearbeiding.

NGU oppnår synergieffekter ved å utarbeide bedre arbeidsprosesser, kartlegge i riktig rekkefølge og koordinere kartlegging av ulike typer data i samme område.

Ny teknologi vil kunne effektivisere arbeidsflyt, datainnsamling og tolkning. NGU skal i størst mulig grad ta i bruk moderne teknologi for innsamling av feltdata og bearbeiding av slike data.

  • Bærekraftig

NGUs kartlegging og datafangst skal skje i tråd med bærekraftige prinsipper. Kartleggingen av geologiske data skal bidra til måloppnåelse på flere av FNs bærekraftmål. 

  • Vitenskapelig fundert

Kvaliteten på NGU kartlegging henger nøye sammen med kunnskapsoppbygging og forskning. Nye observasjoner og måledata kan gi nye hypoteser om den geologiske historien, og nye tolkninger av data. NGUs forskning skal bidra til å understøtte våre strategiske kjerneområder

Mål for innsatsområdene innenfor "smart datafangst":

  • Kartleggingsplan

NGU har en koordinert kartleggingsplan som reflekterer samfunnets behov. Gjennom definerte prioriteringskriterier planlegger vi 10 år frem i tid og følger opp med regelmessig justering av årsplaner.

Kartlegging og forskning er gjensidig avhengig av hverandre og knyttes sammen gjennom vitenskapelig kvalitet.

  • Arbeidsprosesser

NGUs datafangst er digitalisert, automatisert, standardisert og koordinert, effektiv og sporbar.

Data fra alle relevante fagområder benyttes for planlegging av feltarbeid og for senere tolking av data.

KJERNEOMRÅDE 2: SMART BEARBEIDING

Strategisk mål

NGUs tolkning, analyse og foredling av data er enhetlig, effektiv og vitenskapelig fundert. Hva innebærer det? 

  • Tolkning, analyse og foredling av data

Dette innebærer flere omfattende og komplekse aktiviteter i flere ledd i NGUs organisasjon, med ulik arbeidsflyt. Etter at data er samlet inn, analysert og tolket skal de lagres og bearbeides. Effektiv bearbeiding krever mest mulig standardiserte og helhetlige datasystemer for lagring og bearbeiding, samt en tydelig intern arbeidsflyt.

Lagring av data skjer primært i databaser, og prøvemateriale lagres på prøvelageret på Løkken. For databaser er det nødvendig å gjøre valg av dataverktøy, og prioritere mellom utviklings- og driftsoppgaver for NGUs fagdatabaser.

For prøvelageret er det nødvendig med en strategi for å prioritere hva som er viktig å ta vare på for ettertiden. I strategien må materialets gevinstrealiseringspotensial og betydning for vitenskapelig kvalitet veies opp mot lagerkostnader. 

  • Enhetlig, effektiv og vitenskapelig fundert

For å gjøre bearbeidingen mer enhetlig og effektiv, må det utvikles standardformater for rapportering og lagring. I oppfølgingsarbeidet må det identifiseres hvordan NGU skal utvikle prosesser og teknologi som understøtter dette.

Mål for innsatsområdene innenfor "smart bearbeiding":

  • Prosesser og teknologi

NGU er i front på innhenting, prosessering og deling av data. Vi samarbeider med ledende bedrifter og fagmiljø over hele verden, og sørger for å være faglig oppdatert.

Vi utvikler og tar i bruk ny teknologi og nye metoder. Digital arbeidsflyt preger NGUs arbeid. 

  • Helhetlige databaser

NGUs databaser sikrer en helhetlig, gjenfinnbar, sikker og langsiktig lagring og bruk av alle NGUs geologiske data, fra rådata og analyseresultater til kartdata og avledede produkt. Dataene er gjenfinnbare, maskinlesbare og sporbare i henhold til FAIR-prinsippene, samt tilknyttet nødvendige metadata og databaserelasjoner. Datasikkerhet er ivaretatt.

NGU bidrar aktivt i utviklingen av nasjonale og internasjonale standarder innenfor geologisk dataforvaltning, og legger til rette for effektiv utveksling av åpne geologiske data på tvers av organisasjoner og selskap, nasjonalt og internasjonalt.

NGUs databaser er en kunnskapsbank for geologisk informasjon i Norge og er til stor nytte for samfunnet. 

  • Prøvelager

Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter på Løkken har en høy nytte- og gjenbruksverdi relevant for kartlegging, forskning og forvaltning. 

NGUs åpne geologiske prøvemateriale er tilgjengelig for alle relevante interessenter.

KJERNEOMRÅDE 3: SMARTE PRODUKTER

Strategisk mål

NGUs brukere har optimal nytte av våre produkter, tjenester og kompetanse.Hva innebærer det?

  • NGUs brukere

Behovet for geologisk kunnskap er stort i samfunnet, men ofte underkommunisert, slik at mange som kan ha gevinster av å bruke slike data, må bli kjent med både data og nytteverdi.

Både nåværende og fremtidige brukere har varierende behov og vi må spre kunnskap for å øke bevisstheten om nytteverdien av våre data. Det er behov for å prioritere hvilke brukergrupper som er viktigst å nå, og involvere prioriterte brukere i prosessen med å utvikle produkter som kan bidra til samfunnsgevinster.

NGU samarbeider med en rekke aktører for å samle inn, dele og ta i bruk geologisk kunnskap til samfunnsnyttige formål. Samarbeidet foregår nasjonalt så vel som internasjonalt.

  • Optimal nytte

Det er viktig at NGU er bevisste på hva et sluttprodukt eller en tjeneste bør bestå av for å realisere størst mulig verdiskapning for samfunnet. 

  • Produkter, tjenester og kompetanse

I 2018 ble det vedtatt en Nasjonal geodatastrategi. Strategien peker på at det deles stadig mer åpne data i samfunnet. Begreper som Open data, Open source code og Open access gjør at det vil bli sterkere og sterkere krav til åpenhet og etterprøvbarhet, også innen forskning.

Dette gjør at grensa mellom bearbeiding internt og bruk eksternt blir mer flytende. Det vil bli flere som vil bearbeide, tilrettelegge og foredle egne produkter basert på NGUs grunnlagsmateriale. NGU ønsker å bidra til datadeling og næringsinnovasjon. Våre leveranser skal tilpasses dette.

NGU skal informere om våre produkter, tjenester og kompetanse til utvalgte grupper og samfunnet generelt for å øke bruken og nytteverdien av disse.

NGU må ha et bevisst forhold til sine interessenter og foreta interessentanalyser. Videre må NGU vurdere sin produksjon av publikasjoner, gjerne i form av en publiseringsplan og en markedsplan. 

Mål for innsatsområdene innenfor "smarte produkter"

  • Brukerrettet formidling og brukeroppfølging

NGU er en foretrukket leverandør av grunnleggende geologisk informasjon til forvaltning og næringsliv. NGU har enkle, gode og driftssikre karttjenester som er relevante og tilgjengelige. Tjenestene er utviklet i samarbeid med prioriterte brukere.

NGU og NGUs produkter har et godt omdømme, oppnådd gjennom brukervennlighet, kvalitet, og aktiv og synlig formidling.

For å ivareta legitimitet, samfunnsaksept og langsiktig rekruttering for geofag og forskning, har NGU utvalgte aktiviteter rettet mot allmennhet og skoleverk. 

  • Nye produkter

NGU vedlikeholder og fornyer etablerte produkter og utarbeider nye som imøtekommer samfunnets behov for objektiv geologisk kunnskap.

NGU leverer innovative produkter basert på samkjørte og standardiserte geologiske data; alle NGUs produkter har høy faglig, vitenskapelig og teknisk kvalitet. 

  • Eksternt samarbeid

Gjennom samarbeid bidrar vi til bærekraftig verdiskaping og et sikrere samfunn.

Sammen med våre partnere leverer vi mer nytte for samfunnet enn vi ville gjort hver for oss.

NGUs samarbeidspartnere og sluttbrukere sikrer at våre leveranser er kunnskapsbaserte og relevante.

KJERNEOMRÅDE 4: SMART ORGANISASJON

Strategisk mål

NGU er en endringskompetent organisasjon som bruker ressursene effektivt for næringsutvikling og samfunnsnytte, og ivaretar helse-, miljø- og sikkerhetshensyn (HMS) i all aktivitet. Hva innebærer det?

  • Endringskompetent

Å oppfylle NGUs samfunnsoppdrag og overordnede mål er motivasjonen for alle endringsprosesser ved NGU. Endringskompetanse inkluderer vurdering av behov, gjennomføring og sluttevaluering av endring. NGU skal ha en målrettet tilnærming til kompetanseutvikling av våre medarbeidere. Dette inkluderer fag, prosjektarbeid, prosjektledelse og ledelse.

  • Effektiv ressursbruk

For å utnytte de virkemidlene som NGU rår over på en effektiv måte, må NGU alltid se etter nye måter å organisere arbeidet på, som gir størst mulig måloppnåelse.

Helse-, miljø- og sikkerhetssyn

NGU skal jobbe systematisk for å redusere skader og ulykker, påvirkning av ytre miljø og tap av data eller skade på materiell.


Mål for innsatsområdene innenfor "smart organisasjon":

  • Ledelse og lederutvikling

NGU har robust ledelse som har nødvendig kompetanse og gjennomføringsevne for å oppnå NGUs mål. Dette gjelder både linjeledelse og prosjektledelse.

Ledelsen sørger for at organisasjonen motiverer og utvikler nye lederkandidater for både linjeledelse og prosjektledelse. 

  • Helse, miljø og sikkerhet

NGU har et trygt, tillitsbasert, inkluderende og helsefremmende arbeidsmiljø. NGU har en nullvisjon for arbeidsrelatert sykefravær.

NGU driver vår virksomhet på en bærekraftig måte for det ytre miljøet. Gjennom vår virksomhet legger NGU til rette for at brukere av våre produkter kan oppnå det samme.

Sikkerheten til våre ansatte er overordnet alle andre hensyn og vi har nullvisjon for alvorlige skader og ulykker.

  • Lokaler tilpasset framtidas behov

NGUs lokaler skal sikre verdikjeden «fra felt til folk» og alle arbeidsprosessene dette inkluderer.

NGUs lokaler skal være en attraktiv og sikker arbeidsplass med rom for samarbeid, konsentrasjon og fleksibilitet

NGUs lokaler skal være innbydende, åpne og tilrettelagte for representasjon og formidling.

NGUs lokaler skal være miljøvennlige og fremme bærekraftig drift og ha et lavt klimaavtrykk. 

  • God drift og forenkling av prosesser

NGU har verktøy, systemer og prosesser som gir et faktabasert og nyttestyrt grunnlag for prioriteringer, ledelse og styring.

NGU har teknologi og digitale løsninger som bidrar til effektiv oppgaveløsning med god kvalitet.

NGU er en moderne, tverrfaglig og inkluderende organisasjon med rett kompetanse og som bruker sine ressurser effektivt.

Et dynamisk strategidokument 

NGUs strategi er styrende for vår virksomhet i hele strategiperioden. NGUs strategi for 2020-2030 finnes også i en utvidet versjon, der det er beskrevet mål, tiltak og indikatorer på hvert av de 12 strategiske innsatsområdene.

Videre oppfølging og operasjonalisering av strategien vil detaljeres og spesifiseres i form av både framgangsmåte og plan. Dette følges opp i prosjekter og arbeidsgrupper gjennom strategiperioden.

Omfanget av arbeidet med de ulike innsatsområdene vil variere over tid, og vil bli evaluert underveis. Da kan noen innsatsområder gå over i vanlig drift, mens noen nye kan komme til.

Innen mange av de strategiske innsatsområdene er det naturlig at det etableres årlige planer, som tilpasses i forhold til endringer i tildelingsbrevet eller andre styrende dokumenter.