Du kan også åpne kartet om skjellsand i full bredde.
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. Skjellsand kartlegges som en viktig naturtype på havbunnen, men er også en geologisk ressurs. Den brukes blant annet som landbrukskalk, til kalking av sure vassdrag, hønsefor, strøsand og vannrensing.
En viktig ressurs langs kysten fra Vest-Agder og nordover
Skjellsand er en naturtype som fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbankene til parringsplasser og ved skallskifte, i tillegg til at de finner mat her.
Skjellsand er en viktig ressurs flere steder langs kysten fra Vest-Agder og nordover. På grunn av landhevingen etter siste istid finner en mange steder langs kysten skjellsand på land, enkelte steder med flere meters mektighet.
I en ressurssammenheng er det bare skjellsand med høy prosentandel kalkskall og gjerne flere meters mektighet som er interessant.
Hvor finnes skjellsand?
Skjellsandforekomstene er størst i skjærgården. Særlig i de områdene hvor tilførselen av sand, grus og leire er lav, og der det er tilstrekkelig bølgeenergi til effektiv knusing av skallene.
Generelt avsettes de største og groveste partiklene på grunt vann, mens de finere partiklene blir ført ned på dypere vann, eller i avskjermede basseng. Skjellmaterialet føres ofte inn på lesiden av holmer og skjær.
Det er også vanlig å finne skjellsand i områder med sterk strøm, eller i områder hvor det tidligere har vært sterk strøm med høy næringstilgang. De største forekomstene av skjellsand finnes gjerne i strømrike områder, på dyp mellom 10-30 meter.
Skjellsand er en ikke-fornybar ressurs
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger. Skjellsand kartlegges som en viktig naturtype på havbunnen, men er også en geologisk ressurs.
Dannelse av skjellsand avhenger både av vekstbetingelser for kalkdannende organismer, og avsetningsbetingelser etter at organismene er døde. Datering av kalkskall har vist at dannelse av skjellsand har pågått helt siden slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Skjellsand fortsatt dannes i flere kystområder.
Skjellsand betraktes imidlertid som en ikke-fornybar ressurs da dannelsen går sent.
