NGUs kart over bunnsedimenter (dannelse)

Du kan åpne kartet over bunnsedimenter (dannelse) i full bredde også.

Kartet forteller hvilke geologiske prosesser som har vært med og dannet havbunnen, og kan for eksempel brukes til planlegging av infrastruktur og utbygging. Bunnsedimenter (dannelse) er et kart som gjenspeiler prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid.

Ulike klasser bunnsediment

Sandbunn og blått hav med streker som en åker illustrerer bunnsedimenter.
Marin bunnstrømavsetning med sandbølger og sandrifler. Sandriflene i forgrunnen er noen centimeter høye, mens sandbølgen bak er ca. 1 m høy. Foto: Mareano.
Marin bunnstrømavsetning med sandbølger og sandrifler. Sandriflene i forgrunnen er noen centimeter høye, mens sandbølgen bak er ca. 1 m høy. Foto: Mareano.

Inndelingen i klasser er gjort basert på landformer, sedimentkornstørrelse, video og bunnprøver, samt seismiske data.

Eksempler på klasser er:

  • Morene: Morene ble avsatt av isbreer under siste istid. Enten som bunnmorene under isbreene, randmorenerygger foran (endemorene), eller på sidene (sidemorene) av isbreer. Morene består av en blanding av sedimenter med varierende kornstørrelse, alt fra leir til blokk. Morene med et topplag av sand/grus/stein er den dominerende bunntypen på mange banker.
  • Marin suspensjonsavsetning: Marin suspensjonsavsetning er finkornete sedimenter avsatt fra vannmassene. Denne type avsetning indikerer rolige sedimentasjonsforhold. Marine suspensjonsavsetninger finnes for eksempel i fjorder og i marine daler mellom banker på sokkelen.
  • Marin bunnstrømavsetning: Marin bunnstrømavsetning er dominert av sand og grus transportert med havstrømmer langs bunnen. De finnes ofte som sandbanker med sandrifler og sanddyner/sandbølger.

Les mer