Løsmasser er stein, grus, sand, leire og torv; løst og oppdelt materiale som ligger drapert over berggrunnen. Løsmassene utgjør en av våre mest verdifulle naturressurser og gir samtidig tilgang til en stor mengde med geologisk informasjon.
Hva skyldes utbredelsen?
Prosessene bak avsetningene har i stor grad vært delaktig i utviklingen av det dramatiske og spektakulære landskapet vi ser i Norge.
Utbredelsen av løsmasser er i stor grad knyttet til istidshistorien gjennom de siste 2,6 millioner år, og spesielt til siste istid, som strakk seg fra cirka 120 000 år siden og fram til for 11 700 år siden.
Isbreene grov ut daler, formet landskapet og avsatte enormt mye løst materiale.
Hvor finnes det løsmasser?
Kunnskapen om, og oversikten over, landets løsmasser er viktig for samfunnet. En grundig kartlegging gir oversikt over hvilke ressurser vi har tilgjengelig, og gir samtidig kunnskap om blant annet byggegrunn, skredfare og grunnvannsforekomster.
Innlandsisen
Løsmassene blir kartlagt ut fra hvilken prosess som har dominert under dannelsen. I Norge er de fleste løsmassene knyttet til innlandsisens framferd, for eksempel i form av morene, breelvavsetninger og marine sedimenter. Løsmasser som er mer uavhengige av istidene, er for eksempel blokkhav, skredmasser og avsetninger fra elver og strender.
Landformer er dannet på forskjellig måte og varierer mye i størrelse. Noen oppstår brått ved for eksempel skred, mens andre oppstår over lang tid, som for eksempel fjorder, daler og alpine landskap. Glasiale landformer er utbredte i Norge. Det gjelder blant annet eskere og langstrakte drumliner, som er dannet under isen. Der breelevene har møtt hav eller innsjøer, finner vi deltaer eller vifteavsetninger.
Landhevingen
Landformene kan oppstå ved erosjon, deformasjon og forvitring av berggrunn og sedimenter, eller ved avsetning av nye løsmasser.
Marine prosesser i kombinasjon med landheving er også viktige. Materiale har blitt vasket, sortert og omdistribuert helt siden iskanten trakk seg tilbake etter siste istid. Mange landformer er dannet som følge av landhevingen. Voller av strandmateriale er for eksempel kastet på land av kraftige stormbølger, og leirskred i marine avsetninger på land har dannet skår i terrenget.
