Geotop

Image
V-formet ravinedal med skog rundt.
En klassisk v-formet ravinedal som en bekk har laget ved å grave seg ned i løsmasser. Ravinedaler er svært viktige for økosystemet, men står på rødlisten over landformer som er truet fordi de gjerne jevnes ut til jordbruksland. Foto: NGU

Geotop er geologi som kilde til variasjon i naturen. Et avgrenset område med en gitt geologisk sammensetning. Både sjeldne og vanlige geotoper kan være truet. De kan være rødlistet, og noen av dem er prioriterte naturtyper. Slike lokaliteter kan verdivurderes.

Verdi

Geotopverdien kan beskrives som «verdi i kraft av å være til», der sjeldenhet eller truethet er viktige kriterier for utvelgelse. Det at en geotop er sjelden og/eller truet, er altså en verdi i seg selv innenfor naturmangfoldet.   

Utvalg av geotoper for vurdering av geotopverdi vil primært være rødlista og prioriterte (og forvaltningsproriterte) naturtyper.

Per i dag finnes det landformer på rødlista, og vi kan forvente at vi i fremtiden også vil se andre typer geologiske objekter der.

I dag finnes det ikke geologiske naturtyper med forvaltningsprioritering, men det har vi tatt høyde for vil komme.

Tilstand er et mål på geotopens evne til å vise en prosess, form, eller et fenomen og om den er intakt eller redusert siden den ble registrert første gang.  

Tilstand

En landform er i god tilstand hvis den ikke har vært påvirket av for eksempel veibygging som bryter formens helhet.

Det er ikke nødvendigvis slik at inngrep automatisk reduserer tilstanden. Det kan være at steinbrytning i et område kan ha avdekket kvaliteter i berget som har gitt grunnlag for å definere et geosted i utgangspunktet, siden ting som før var usynlig er blitt synlig.

«Tilstand» er her knyttet til et observasjonspunkt, der tilstand ved ytterligere inngrep kan endres i sammenlignet med hvor intakt geostedet var før det ble foretatt noen inngrep. 

Image
Flytskjema med ja og nei spørsmål på om geotopen skal verdivurderes.
Figuren finner du også på side 12 i NGU-rapport 2020.042 Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veileder.  

For å vurdere kvalitetsklasser med «utforming og tilstand», kan du følge en skritt-for-skritt-metodikk utviklet for ravinedaler, som vist i figuren over. 

Utforming og tilstand

Grader av kvalitet basert på utforming og tilstand:

  • 3. Meget tydelig utforming/store systemer, meget god tilstand.
  • 2. Tydelig utforming/system, god tilstand.
  • 1. Middels tydelig utforming/system, noe redusert tilstand.

Rødliste

Norsk rødliste for naturtyper viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt i Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

Naturtypene er kategorisert etter risiko. I vår analyse brukes et utvalg av rødlistekategoriene som brukes hos Artsdatabanken.

Forvaltningsprioritet vil, når det foreligger, finnes på Miljødirektoratets sider. 

Rødlistekategori

  • 3. Truet/kritisk truet, forvaltningsprioritet
  • 2. Sårbar
  • 1. Nært truet 

Geotopverdi

Geotopverdi er en funksjon av geotopens kvalitet; med «rødlistekategori» og utforming/tilstand.

Kvaliteten eller rødlistekategorien fastsettes enten i forhold til den reelle rødlista, eller geotoper som ikke eksisterer på noen rødliste, men der man kan utrede hvorvidt geotopen er truet, sårbar, eller nær truet.  

Merk at verdivurderingen først slår inn når området inneholder objekter med høy rødlistekategori. Når det foreligger forvaltningsprioriterte, geologiske naturtyper, vil matrisen også kunne benyttes. De vil alltid plotte øverst på y-aksen.   

Hvis geotopen ikke er truet og har en diffus utforming eller sterkt redusert tilstand, vil den få «ubetydelig verdi».

Image
Firkantskogen ved Graddis i Nordland med trær og fjell i bakgrunnen.
Bildet viser hvordan bergartene utgjør en viktig kilde til variasjon i naturen. Firkantskogen ved Graddis i Nordland er et typisk eksempel på at berggrunnen er en styrende faktor for det biologiske mangfoldet. Området med vegetasjon preges av næringsrik skifer, mens det blankskurte området preges av granitt som ikke avgir så mye næringsstoffer. Foto: Rolv Dahl, NGU.