19. januar 2022

Voksende byer kan gi utfordringer under bakken

Videoen viser flere utfordringer under bakken. Foto: Skjermbilde.
Byer antas å tredobles i størrelse fra 2010-2030. Det kan medføre økt konflikt og press på undergrunnen, og føre til mer ustabilitet, geofarer, forurensning, endring av grunnvannet, og sløsing med penger. Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeider med 23 andre land i Europa for å øke bevisstheten om farer og muligheter under bakken.

Se videoen under for en kort gjennomgang av problemene som kan oppstå.

 

 

Viktig med geologiske data

- Byer vokser ikke bare utover og i høyden, men også i dybden. Kunnskap om hva som befinner seg i undergrunnen er helt sentralt for bærekraftig byutvikling. Undergrunnen består av geologiske enheter som kan være en ressurs eller en utfordring. Kunnskap og data om de geologiske egenskapene vil avgjøre utfallet. NGU samler inn, tar imot og ivaretar data og kunnskap om geologi på overflaten og i dypet. Et eksempel er NGUs Nasjonale database for grunnundersøkelser, kalt NADAG. Her kan du blant annet kan få svar på dyp til fjell og forekomst av kvikkleire, forteller NGU-forsker Guri Venvik.

Venvik oppfordrer også flere til å registrere geotekniske undersøkelser i NADAG,som også ble anbefalt av NGU etter Gjerdrum-skredet.

Grunnvarme kan dekke en stor andel av Norges kraftproduksjon

Undergrunnen inneholder ressurser, utover ubrukt areal, som byggeråstoff, mineraler, og geo-energi eller grunnvarme. Grunnvarme i Norge har et ubrukt potensial som alternativ, CO2-fri og fornybar energikilde, med minimalt av naturinngrep og klimaavtrykk.

Potensialet for grunnvarme tilsvarer ca. 22 % eller 33 TWh/år av Norges kraftproduksjon i et normalår. Det viser NVE-rapporten «Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial» fra 2011.

NRK Trøndelag har også skrevet om hvordan du kan kutte strømregningen din ved å bruke grunnvarme.

- Undergrunnen kan brukes til både oppvarming og kjøling av bygninger, som vil avlaste strømnettet med lokale energiløsninger. Mulighetene for grunnvarme er i stadig utvikling. ORMEL-prosjektene som varte fra 2015-2021 viser at Melhus er en foregangskommune i bruk av grunnvann til oppvarming og kjøling av kommunale bygninger som aldershjem, sier Venvik.

Les mer om erfaringene fra ORMEL-prosjektet på NGUs hjemmeside.

Dyre investeringskostnader

- Flaskehalsen ved større grunnvarmeanlegg er investeringskostnadene. Vurderingene må gjøres tidlig i planfase, for å muliggjøre grunnvarme som energikilde. Det offentlige bør også sette krav til at grunnvarme utredes som alternativ energikilde ved nybygg. Du kan sjekke ut den Nasjonale grunnvannsdatabasen kalt GRANADA på vår hjemmeside for å se om grunnvarme er aktuelt i din kommune, oppfordrer NGU-forskeren til slutt.

I GRANADA-databasen kan man gå inn på «Kart» i høyremenyen. Så velge «Teamkart» og så «Brønnparker» eller «Energibrønner» for å se hvor det er etablert grunnvarme der du bor.

Om videoen

Videoen er laget i samarbeid mellom Tsjekkisk geologisk undersøkelse (CGS) og NGU. Den er finansiert av EEA Norwegian Grants.

NGU samarbeider med 23 andre land i Europa om kunnskapsløft, felles satsinger og øke bevistheten om urbangeologi, gjennom organisasjonen EuroGeoSurveys.