24. februar 2016

Vindkraft krever masseproduksjon av metaller


Figuren viser at det er nødvendig med omfattende gruvedrift for å foredle metaller som skal brukes i det grønne skiftet. Illustrasjon: Cecilie Bjerke
Europas største landbaserte vindkraftanlegg vil kreve masseproduksjon av metaller og sjeldne jordarter. 278 vindturbiner i seks vindparker i Trøndelag skal produsere fornybar energi til 170.000 husstander.

- Vindkraftanlegget i Midt-Norge er et godt eksempel på at det grønne skiftet krever omfattende gruvedrift og en betydelig produksjon av metaller, forteller forsker Håvard Gautneb ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Mangel på metaller

Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA har gått sammen om å bygge seks vindparker på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord. 11 milliarder kroner skal investeres i prosjektet. Anleggsarbeidene starter allerede til våren, og alle parkene er planlagt ferdigstilt i 2020.

- Dette er trolig det europeiske enkeltprosjektet som vil kreve den største mengden mineralske råvarer av denne  typen, som EU har definert som  kritiske. Det betyr at de har stor samfunnsøkonomisk betydning og kan være utsatt for forsyningsrisiko. Det er få land som produserer dem, samtidig som det er ventet stor øking i etterspørselen, sier Gautneb.

- Det gjelder blant annet metallet dysprosium, som bidrar til maksimal strømproduksjon fra turbinene. Dysprosium er blant de sjeldneste av det som kalles sjeldne jordarter, det som på engelsk betegnes som Rare Earth Elements, REE. Dysprosium utvinnes i hovedsak i det sørlige Kina, og vindkraftanlegget vil kreve cirka 1,6 prosent av en årlig verdensproduksjon.

Store ressurser

Vindkraftanlegget i Midt-Norge omfatter 278 vindturbiner, hver med en effekt på 3,6 MW. Kraftanlegget skal være på 1000 MW. Hver vindturbin i de seks parkene får en tårnhøyde på 87 meter og et vingespenn på 117 meter.

Hver enkelt vindturbin trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium. De første vindmøllene vil bli levert og montert i 2018.

Forsker Håvard Gautneb tror at det er mange som ikke er klar over hvor mye mineralressurser som faktisk må utvinnes før man kan ta i bruk ny grønn teknologi, som vindkraft og elbiler. - For å ha mulighet til å utvinne ressursene når man har behov for det, er det ekstremt viktig å først kartlegge hvor mineralressursene befinner seg, sier han.

Seks vindparker

Den storstilte utbyggingen inkluderer vindparkene Harbakfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (ca. 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (ca. 250 MW).

Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året.

Mineralforbruket

NGU har blant annet i en artikkel og et blogginnlegg omtalt mineralforbruket i de planlagte vindturbinene på Fosen (Ref.: Elshaki, A. & Graedel, T.E. 2014. Dysprosium, the balance problem, and wind power technology. Applied Energy, 136, 548-559). Statkraft understreker i en e-post til NGU at det er stor forskjell på turbintyper- og teknologier, også på materialbruk. I tillegg foregår det en rivende utvikling for å gjøre turbinene mer effektive og mer bærekraftige i et livstidsaspekt. Selskapet Vestas er valgt som leverandør til Fosenprosjektene. Her er en tabell som viser forskjellene i forhold til NGUs kilder.