6. mai 2008

- Viktigst å plukke gode medarbeidere

- Det viktigste en leder gjør, er å plukke de rette medarbeiderne. Vi snakker om investeringer på 10-20 millioner kroner for hver ny ansettelse. Jeg synes NGU har lyktes svært godt med å bygge ut humankapitalen, sier Arne Bjørlykke.
FORSKER: Medarbeidere ved NGU sier at han har senket skuldrene og smiler mer. - Det er greit å ikke ha ansvaret lenger, sier seniorforsker Arne Bjørlykke.
PÅ PLASS: Arne Bjørlykke har funnet seg godt til rette på sitt nye kontor. Her skal han blant annet planlegge Verdenskongressen i geologi i 2008.
Etter 12 år som administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), har Arne Bjørlykke skiftet tittel og kontor. Seniorforskeren har flyttet opp en etasje og inn i et lyst hjørnekontor med bredt utsyn over Trondheimsfjorden.

- Det er som å slutte å røyke. Jeg fikk litt abstinens og uro i kroppen de første dagene, nå slapper jeg av. Det er greit å ikke ha ansvaret lenger, sier 62-åringen.

Store omstillinger
Etter at han kom til NGU som toppleder i 1994 har Arne Bjørlykke gradvis bidratt til å endre både kompetanseprofilen og arbeidsområdene ved institusjonen. I dag er han fornøyd; han ser en sterk forsknings- og forvaltningsinstitusjon med høy kompetanse, ansatte fra 22 nasjoner og stadig flere kvinner inn i forskerstillingene.

- Jeg kom fra en stilling som professor ved Universitetet i Oslo og kunne se NGUs styrker og svakheter fra utsiden. Det var en fordel, sier Bjørlykke.

- NGU var satt opp med mange verksteder og ulike støttefunksjoner. Flesteparten av de ansatte var uten høyere utdanning. Vi trengte et handlingsrom for nye arbeidsområder i et samfunn med økende behov for geologisk kunnskap. Vi måtte rasjonalisere driften. Vi la ned verksteder, Oslokontoret, reduserte aktiviteten på Løkken Verk og bygget ned malmaktiviteten. Som gammel malmgeolog var det bittert, men jeg er glad vi klarte å gjennomføre til dels store forandringer uten å si opp folk, sier Arne Bjørlykke i dag.

Strategisk leder
Utad blir Arne Bjørlykke betraktet som en strategisk leder, som over tid har sørget for at NGU har fått flere trygge bein å stå på. Han har en bred kontaktflate fra Norges forskningsråd og Norges tekniske vitenskapsakademi, og han kjenner godt det politiske miljøet gjennom sin partipolitiske tilhørighet i Ap.

- Hva har det betydd i arbeidet med å styrke NGU?

- Det viktigste er ikke å kjenne enkeltpolitikere, men det er selvsagt viktig å vite hvordan politikere tenker. Dessuten må du være levende interessert i samfunnsspørsmål for å kunne lage mye god geologi for samfunnet.

Et viktig område for Bjørlykke har vært å forsterke kontakten mot andre etater og organisasjoner gjennom forpliktende samarbeid.

- Vi er blitt med i et senter for fremragende forskning (ICG), vi har fått ansvaret for skredkartleggingen i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI), vi har fått sjøsatt kartleggingsprogrammet MAREANO med Havforskningsinstituttet og Statens Kartverk, Sjø, vi har gjennomført radonkartlegging med Statens strålevern og vi har etablert gode forbindelser med departementene. I dag nytter det ikke lenger å opptre som en lobbyorganisasjon, vi må gradvis bygge opp tillit hos samarbeidspartnerne, understreker Arne Bjørlykke.

Makt og motstand
Den nå avgåtte lederen har heller ikke vært redd for å bruke makt for å få gjennomført beslutninger.

- Det er gitt store fullmakter til administrerende direktør i statlige virksomheter. I ettertid ser jeg at staben vi bygget opp på slutten av 1990-tallet ble for sterk. Avdelingslederne fikk ikke nok rom. Det var effektivt, men ikke like lurt, medgir han.

I tillegg kunne han som administrerende gjerne hoppe over både ett og to ledd i hierarkiet for å styre medarbeidere, eller for å godkjenne eller avvise forslag.

- I en forskningsorganisasjon er det både formelle og uformelle ledere. Derfor har ikke alt gått etter læreboka i organisasjonsteori. At enkelte har hatt direkte adgang til ledelsen, har vært viktig for å beholde toppforskere, mener Bjørlykke.

Omstillingene i organisasjonen møtte motstand. Han har naturlig nok også hatt noen konflikter i sin sjefperiode. Slik beskriver han et hovedproblem: - I mange organisasjoner med akademikere, er det en svakt utviklet ledelseskultur og for liten lojalitet til beslutninger. Mange mellomledere ser på seg selv som tillitsmenn for sine medarbeidere og ikke som en del av ledelsen.

Samtidig understreker han at det er viktig at NGU har oppegående og sterke fagorganisasjoner, "slik at enkeltpersoner som kanskje føler seg overkjørt, har gode talerør", som han sier.

- Med en oppvekst i den politiske debatten på 60-tallet, tåler man mye. Jeg føler likevel ikke at det har vært mer uro enn det man kan forvente i en organisasjon med mange sterke og flinke folk, sier Bjørlykke.

Verdenskongressen
Seniorforskeren tar nå fatt på nye oppgaver. Han er president for organisasjonen som skal arrangere den store verdenskongressen i geologi i Norden i 2008, styremedlem i EuroGeoSurvey innenfor rammen av EU, styreleder i det som kan bli et nytt senter for fremragende forskning, Terra Omnis Reasearch Centre (TOR), og han håper å få gjort egen forskning.

- Det er et privilegium å være i forskningsmiljøet med så mange flinke folk. De siste årene er det rekruttert en rekke utrolig dyktige, unge forskere til NGU. Det er alfa og omega å ha en klar filosofi på hvordan man skal fornye organisasjonen, hvordan man skal bygge ut humankapitalen, som det så fint heter i dag.

- Noen frykter kanskje at du blir en syvende far i huset som vil følge med og kommentere arbeidet til den nye toppsjefen Morten Smelror?

- Nei, jeg skal ikke bli noen syvende far i NGU-huset. Jeg har en grei avtale med Morten Smelror. Jeg svarer på spørsmål dersom han spør, ellers sier jeg ingenting.